Kan barn under 15 år få partsrettigheter?
Ja, barneverns- og helsenemnda kan gi et barn under 15 år partsrettigheter hvis hensynet til barnet tilsier det. Det skjer etter en konkret vurdering i den enkelte saken. I saker om tiltak for barn som utsetter sin egen utvikling for fare, for eksempel ved alvorlig rus eller kriminalitet, og i saker om menneskehandel, er barnet alltid part uansett alder. Andre barn under 15 blir hørt, men er ikke part.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barn under 15 og partsrettigheter: hovedregelen
Barnevernsloven § 12-3 skiller mellom tre grupper. Barn som har fylt 15 år, er part. Barn i noen bestemte sakstyper er alltid part. Andre barn under 15 er ikke part, men nemnda kan gi dem partsrettigheter.
At et barn ikke er part, betyr ikke at det står utenfor. Alle barn som kan danne seg egne meninger, har rett til å medvirke og bli hørt etter § 1-4. Forskjellen er at partsrettigheter gir barnet en formell plass i saken, med egne rettigheter i saksbehandlingen.
Når barnet alltid er part
Etter § 12-3 første ledd er barnet alltid part i saker som gjelder tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare, og i saker om tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel.
Den første gruppen er saker der barnet selv har alvorlige atferdsvansker, for eksempel gjentatt kriminalitet eller problematisk rusbruk, og der det er aktuelt med opphold på institusjon uten samtykke. Det er barnets egen atferd saken handler om, og da gir det mening at barnet er part fra første dag.
Det er ikke slik at alle saker om institusjon gjør barnet til part. Blir et barn plassert på institusjon etter en vanlig omsorgsovertakelse, gjelder hovedregelen: barnet er part fra 15 år, eller hvis nemnda har gitt partsrettigheter.
Når nemnda kan gi yngre barn partsrettigheter
§ 12-3 annet ledd sier at barneverns- og helsenemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det. Det er nemnda som avgjør, ikke barnevernstjenesten. Spørsmålet oppstår derfor i saker som skal behandles i nemnda.
Loven sier ikke hva som skal vektlegges. I praksis vil barnets alder og modenhet, hva saken gjelder, og hva barnet selv ønsker, være naturlige momenter. Et barn på 13 som har klare meninger om en omsorgsovertakelse og vil ha en egen stemme, står annerledes enn en sjuåring.
Barnet må også forstå hva saken gjelder for å kunne bruke partsrettighetene.
Hvem som tar opp spørsmålet
Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 11 legger et ansvar på kommunen. Når en sak skal til nemnda, skal barnevernstjenesten gi barnet informasjon om hva partsrettigheter innebærer, tilpasset alder og modenhet. I begjæringen skal kommunen opplyse om barnet ønsker partsrettigheter, og hva kommunen mener om det.
Barnet trenger altså ikke vite om regelen på forhånd. Det er kommunen som skal sørge for at spørsmålet blir tatt opp.
Hva partsrettighetene gir et barn under 15
Et barn som får partsrettigheter, får i hovedsak de samme rettighetene som en 15-åring. Barnet får egen prosessfullmektig oppnevnt, kan møte i forhandlingsmøtet og kan bringe vedtaket inn for tingretten.
Det er en viktig begrensning. Forvaltningsloven § 18 sier at en mindreårig under 15 år ikke skal gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Innsynet i dokumentene kan derfor bli smalere enn for en eldre part.
Partsrettigheter eller andre måter å bli hørt på
Mange barn under 15 ønsker å bli hørt, men ikke å være part. For dem har nemnda tre muligheter etter § 14-13: barnet kan snakke direkte med nemnda, eller nemnda kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig som snakker med barnet. Barnets ønske om hvordan det vil bli hørt, skal veie tungt.
Å være part kan også være en belastning. Barnet får tilgang til mer av konflikten mellom foreldrene og barnevernet, og kan bli innkalt til forhandlingsmøtet der foreldrene og kommunen legger frem sine syn. Les mer om hvordan et møte i nemnda foregår. Barnevernstjenesten skal derfor forklare hva det innebærer, slik at barnet kan ta stilling.
For noen barn er det nok å vite at meningen deres blir lagt frem. For andre er det viktig å kunne lese hva kommunen skriver, og å svare selv. Begge deler er greit, og barnet kan si nei til partsrettigheter selv om kommunen mener barnet er modent nok.
Hedda vil ha sin egen stemme
Hedda er 13 år. Barnevernstjenesten har begjært omsorgsovertakelse for henne og lillebroren Filip på fem. Saksbehandleren har forklart Hedda hva partsrettigheter er, og Hedda sier at hun vil ha det. Hun er uenig med både moren og barnevernet om hvor hun skal bo, og ønsker å bo hos faren i nabokommunen.
I begjæringen skriver kommunen at Hedda har ønsket partsrettigheter, og at kommunen støtter det fordi hun er moden og har et eget standpunkt. Nemnda innvilger partsrettighetene før forhandlingsmøtet. Hedda får egen prosessfullmektig, som skriver et tilsvar på hennes vegne.
For Filip oppnevner nemnda en talsperson. Han er for liten til å være part, men talspersonen skal forsøke å få frem hvordan han har det.
I forhandlingsmøtet sitter Hedda og prosessfullmektigen hennes ved siden av morens og farens. Hun forklarer seg i 20 minutter. Vedtaket beskriver hennes ønske for seg og Filips ønsker for seg, og hvordan nemnda har vektlagt dem.
Kort oppsummert
- Barn under 15 er som hovedregel ikke part, men kan få partsrettigheter av nemnda når hensynet til barnet tilsier det.
- I saker om alvorlige atferdsvansker eller menneskehandel er barnet alltid part, uansett alder.
- Kommunen skal informere barnet og si i begjæringen om barnet ønsker partsrettigheter.
- Barn under 15 med partsrettigheter kan få mer begrenset innsyn enn eldre parter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.