Kan et barn søke statsborgerskap sammen med foreldrene?

Barn søke statsborgerskap med foreldre: regelen i § 17

Barn som søker sammen med en forelder, kalles i loven bipersoner. Regelen står i statsborgerloven § 17. Den gir barn under 18 år rett til norsk statsborgerskap hvis en forelder blir norsk etter søknad, eller allerede har blitt det. Det samme gjelder barn av foreldre som er blitt norske ved melding etter de nordiske reglene eller ved gjenerverv.

Barnet må oppfylle tre av de vanlige kravene i § 7:

• Identiteten må være klarlagt, som hovedregel med pass.
• Barnet må være bosatt i Norge og fortsette å bo her.
• Barnet kan ikke ha fått straff eller en strafferettslig særreaksjon uten at ventetiden er over.

Det siste har bare betydning for ungdom, siden den kriminelle lavalderen er 15 år. UDI krever politiattest for barn som er 15 år eller eldre. Har en 16-åring fått en bot, kan det gi ventetid, se bot og statsborgerskap.

Barnet får heller ikke statsborgerskap hvis grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot, og barn som er gift eller registrert partner, omfattes ikke av regelen.

Botidskravet for barnet: to år, eller ingen krav under to år

Er barnet over to år når søknaden sendes, må det ha oppholdt seg i Norge de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Tid i søknadsperioder regnes med. UDI legger til to begrensninger for disse to årene. Barnet kan ikke ha vært mer enn to måneder i utlandet per kalenderår, og ikke ha vært uten gyldig tillatelse i mer enn to måneder til sammen.

Er barnet under to år, er det ikke noe krav om botid. Barnet må likevel ha søkt om eller ha fått oppholdstillatelse før UDI treffer vedtak.

For barn som er statsborgere i et annet nordisk land, gjelder ikke kravet om oppholdstillatelse. De må likevel ha bodd her de siste to årene.

Barnets alder på søknadsdagen er det som teller

Loven sier at søkerens alder på søknadstidspunktet bestemmer om barnet kan få statsborgerskap etter § 17. Fyller barnet 18 mens saken ligger hos UDI, er det derfor ikke noe problem. Er barnet allerede fylt 18 når søknaden sendes, må det søke som voksen.

Søknaden for barnet fremmes av foreldrene sammen, eller av den som har foreldreansvaret alene. Barn som har fylt tolv år, må samtykke i søknaden, og yngre barn skal få si sin mening. Det følger av statsborgerloven § 31.

Barnet trenger ikke søke samtidig med forelderen. Ordet «har ervervet» i § 17 betyr at barnet kan søke senere, så lenge det fortsatt er under 18 år og forelderen er norsk.

Oppfyller ingen av foreldrene kravene, kan ikke barnet bruke § 17. Barn som har fylt tolv år, kan da søke alene etter § 11, som gjelder dem som kom til Norge før de fylte 18. Kravet der er fem års opphold i løpet av de siste sju årene, og barnet må oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Foreldrene fremmer også en slik søknad på barnets vegne.

Det barnet slipper

Sammenlignet med en voksen søker har barnet færre krav. Det må ikke ha fylt tolv år, og det trenger ikke oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Kravet om norskprøve på nivå B1 og statsborgerprøve gjelder bare søkere mellom 18 og 67 år, regnet fra søknadstidspunktet. Barn under 18 år betaler ikke gebyr.

Barnet kan beholde det gamle statsborgerskapet hvis hjemlandet tillater det. Norge krever ikke at noen gir opp et annet statsborgerskap. Les om hvilke spørsmål to pass kan gi i barn med to statsborgerskap.

Kort oppsummert

• Et barn under 18 år kan søke statsborgerskap med foreldre eller etter at en forelder er blitt norsk.
• Barn over to år må ha bodd i Norge de siste to årene med tillatelser på minst ett år.
• Alderen på søknadsdagen avgjør, så barnet kan fylle 18 mens saken behandles.
• Barnet slipper norskprøve, statsborgerprøve, aldersgrensen på tolv år og gebyr.
• Barn over tolv år må samtykke, og barn over 15 år trenger politiattest.