Kan et barn over 12 år adopteres mot sin vilje?

Regelen om barnets samtykke til adopsjon fra 12 år

Adopsjonsloven § 9 andre ledd sier at et barn som har fylt 12 år, kan adopteres bare hvis det samtykker til adopsjonen. Regelen gjelder alle adopsjoner av barn, også når barneverns- og helsenemnda (nemnda) avgjør saken.

Barnevernsloven henter inn regelen gjennom § 5-10 bokstav c. Der står det at vilkårene for adopsjon etter adopsjonsloven må være oppfylt. Mangler samtykket fra et barn over 12 år, er et av vilkårene ikke oppfylt, og nemnda kan ikke vedta adopsjon.

Det betyr at barnets samtykke ved adopsjon fra 12 år fungerer som en vetorett. Det spiller ingen rolle hvor gode grunner nemnda ellers mener det er for adopsjon.

Unntaket når barnet ikke kan forstå samtykket

Kravet gjelder ikke hvis barnet på grunn av psykisk utviklingshemming eller psykisk eller fysisk sykdom åpenbart ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Ordet «åpenbart» gjør unntaket snevert. At barnet er umodent for alderen, har lærevansker eller blir påvirket av andre, er ikke nok. Det må være tydelig at barnet ikke kan forstå hva adopsjon betyr.

Er unntaket i bruk, skal barnet likevel høres så langt det er mulig. Nemnda må da i tillegg være særlig nøye med å vurdere om adopsjonen er til barnets beste, fordi barnet selv ikke kan si ja eller nei.

Slik skal samtykket gis

Adopsjonsloven stiller krav til selve samtykket:

• Barnet skal først få informasjon om hva det betyr å bli adoptert.
• Samtykket skal være skriftlig.
• Det skal være frivillig, uten at barnet har fått eller blitt lovet noe for det.
• Bare en offentlig tjenesteperson kan ta imot eller bekrefte samtykket, og vedkommende skal forsikre seg om at barnet har forstått informasjonen.

Kommunen skal hjelpe til med å innhente samtykket hvis adopsjonsmyndigheten ber om det. Det er forbudt å gi eller love barnet noe for å påvirke det til å samtykke (§ 11).

Samtykket gjelder adopsjonen, ikke fosterhjemmet. Et barn kan godt ønske å bli boende hos fosterforeldrene og samtidig si nei til adopsjon. Mange barn i fosterhjem er glade i begge familiene sine. Det er derfor viktig at informasjonen barnet får, forklarer at adopsjon betyr at det rettslige båndet til foreldrene blir borte, og hva det innebærer i praksis.

Barn under 12 år skal høres

Yngre barn har ikke vetorett, men de har rett til å bli hørt. Etter § 9 første ledd skal barn som har fylt 7 år, få mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak om adopsjon. Det samme gjelder yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

I nemnda kan barnet uttale seg direkte, eller nemnda kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig som snakker med barnet, etter § 14-13. Barnets mening er også et sentralt moment i vurderingen av barnets beste etter § 1-3.

Et barn på 11 år som sterkt motsetter seg adopsjon, kan altså ikke stoppe saken alene. Men meningen skal veie tungt, og et klart nei fra et barn i den alderen gjør det vanskeligere å vise at det finnes særlig tungtveiende grunner for adopsjon.

Når barnet er 15 år eller eldre

Har barnet fylt 15 år, er det part i barnevernssaken etter § 12-3, så lenge det forstår hva saken gjelder. Barnet får da egne rettigheter: det kan få advokat oppnevnt gjennom fri rettshjelp, se dokumentene og bringe vedtaket inn for tingretten. Nemnda kan også gi yngre barn partsrettigheter hvis hensynet til barnet tilsier det.

Kort oppsummert

• Et barn som har fylt 12 år, må samtykke til adopsjon, også ved adopsjon fra fosterhjem.
• Barnets samtykke ved adopsjon fra 12 år er et absolutt vilkår, med et snevert unntak for barn som åpenbart ikke kan forstå samtykket.
• Samtykket skal være skriftlig og frivillig, og barnet skal ha fått informasjon først.
• Barn fra 7 år, og yngre barn som kan danne egne meninger, skal høres.
• Fra 15 år er barnet part i saken med egne rettigheter.