Kan barn som kom til Norge før 18 år bli norske tidligere?

Kom før 18 år: statsborgerskap etter fem av sju år

Hovedregelen i statsborgerloven § 7 er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene. For den som kom før 18 år, gir statsborgerskap-regelen i § 11 et unntak. Søkeren må «til sammen ha fem års opphold i riket i løpet av de siste syv årene», med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Tid i søknadsperioder regnes med.

Forskjellen er stor. En som kom som tenåring, kan ofte søke tre år tidligere enn en som kom som voksen. Fem av sju betyr også at det er rom for et avbrudd. Har du vært ute av landet et år, kan du fortsatt nå fem år innenfor vinduet på sju.

Barn som søker sammen med en forelder som blir norsk, har et enda kortere krav på to år. Den regelen står i § 17 og er en annen vei.

Når du regnes for å ha kommet til Norge

Det som teller, er alderen da du kom til Norge. Hvordan botiden beregnes, står i statsborgerforskriften kapittel 3. Fikk du oppholdstillatelse før du reiste inn, regnes tiden fra du kom. Søkte du om tillatelse etter at du var kommet, regnes tiden fra søknadsdagen, hvis søknaden ble innvilget.

Utenlandsopphold kan trekke fra. Er du mer enn to måneder ute av landet i et kalenderår, trekkes hele utenlandsoppholdet det året fra botiden. Tid mellom to tillatelser, før du har søkt om fornyelse, regnes som hovedregel ikke med.

For enslige mindreårige asylsøkere er alderen ved ankomst ofte omstridt. Det er alderen UDI har lagt til grunn som teller. Kommer det senere fram at du var over 18 år da du kom, kan du ikke bruke regelen.

Kravene som gjelder likevel

Paragraf 11 gjør bare ett unntak, og det gjelder kravet om åtte års opphold. Resten av § 7 står ved lag:

• Du må ha klarlagt identitet og ha fylt tolv år.
• Du må være og fortsette å være bosatt i Norge.
• Du må oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62.
• Du kan ikke ha straff som gir ventetid (karenstid).

Vilkåret om permanent oppholdstillatelse er ofte det som stopper unge søkere. Det betyr blant annet at du må ha hatt tre års botid med tillatelser som kan gi permanent opphold, og at kravet om å forsørge deg selv kan gjelde. For flyktninger, personer med tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn og familiemedlemmer til dem er kravet fem år. Studietillatelse gir for eksempel ikke grunnlag for permanent opphold. Har du hatt slike tillatelser hele tiden siden du kom, er botiden for permanent opphold sjelden et problem, fordi den ikke er lengre enn de fem årene du uansett trenger. Har du derimot byttet til studietillatelse som voksen, bør du sjekke grunnlaget før du søker.

Er du mellom 18 og 67 år når du søker, må du også ha bestått muntlig norskprøve på minst nivå B1 og statsborgerprøven. Det gjelder selv om du gikk hele ungdomsskolen og videregående i Norge, med mindre du har fått unntak etter reglene i statsborgerforskriften. Søker du før 18-årsdagen, gjelder ikke norskkravene.

Har du fått en bot eller dom som ungdom, kan det gi ventetid før du får statsborgerskap. Les om det i bot og statsborgerskap.

Regelen gjelder også når du er voksen

Mange tror at fordelen forsvinner på 18-årsdagen. Det gjør den ikke. Loven ser på når du kom, ikke hvor gammel du er når du søker. En 30-åring som kom til Norge som 14-åring, har fortsatt krav på fem av sju.

Den praktiske forskjellen etter 18 år er norskkravene, gebyret og politiattesten. Søkere over 18 betaler gebyr, mens barn under 18 slipper. Er du under 18 når du søker, er det foreldrene som sender søknaden, og du må selv samtykke fordi du er over tolv.

Kort oppsummert

• Kom du før 18 år, er kravet for statsborgerskap fem års opphold i løpet av de siste sju årene.
• Det er alderen ved ankomst som teller, ikke alderen når du søker.
• Du må fortsatt ha fylt tolv år og oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse.
• Søker du etter fylte 18, må du ha norsk muntlig på nivå B1 og bestått statsborgerprøven.
• Utenlandsopphold over to måneder i et kalenderår trekkes fra botiden.