Far har barn vi ikke kjenner: må de være med i skiftet?
Ja, et barn av far har samme arverett som de barna dere kjenner, og skal være med i skiftet selv om dere ikke vet om det. Arvingene som gjennomfører skiftet, skal skaffe oversikt over alle arvinger. Et barn som blir oversett, kan innen ti år etter dødsfallet kreve sin del fra dem som har fått arven. Kjenner dere til barnet, men ikke oppholdsstedet, skal det settes av arv til barnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Alle barn er arvinger, også de dere ikke kjenner
Barn av avdøde er de nærmeste arvingene. Arven deles likt mellom barna, jf. arveloven § 4. Om barnet er født i eller utenfor ekteskap, har ingen betydning. Det som teller, er at foreldreskapet er fastsatt etter barneloven, adopsjonsloven eller annen lov, jf. § 7.
Når arvingene skifter privat, skal den som gjennomfører skiftet skaffe oversikt over arvingene og omfanget av hver enkelts arverett, jf. § 119. Det er plikten som gjør at ukjente barn ikke kan ignoreres. Noe som ikke er kjent, kan likevel være noe arvingene burde undersøke.
Du kan ikke velge å holde barnet utenfor fordi det er ukjent for deg, eller fordi dere ikke har hatt kontakt.
Hva dere bør gjøre når dere mistenker at det finnes flere barn
Spør i slekten, og gå gjennom avdødes papirer, brev og bilder. Snakk med dem som kjente faren i ungdommen, for slike barn er ofte født mange år tilbake. Er det spor etter betalt barnebidrag, utbetalt underholdsbidrag eller en erklæring om farskap, tyder det på at foreldreskapet er avklart.
Hvis dere vet at barnet finnes, men ikke hvor det bor, skal det settes av arv til barnet, jf. § 125. Arven skal altså ikke deles som om barnet ikke fantes.
Dersom et barn hevder å være barn av far, men farskapet ikke er fastsatt, gjelder egne regler. Da må farskapet først avklares, og det er mulig også etter at faren er død. Les mer i fastsette farskap etter fars død. Først når farskapet er på plass, har barnet arverett.
Hvis arven allerede er delt
Er boet delt uten at barnet var med, kan det kreve sin arv av dem som har mottatt den. Det står i arveloven § 69: en arving som med urette er forbigått eller har fått for liten del, kan kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70.
De som har fått for mye, svarer i samme forhold som deres andel av arven. Visste de, eller burde de ha visst, at noen var forbigått, er ansvaret solidarisk, så barnet kan kreve hele beløpet av hvem det vil. Kjente de ikke til barnet, svarer hver bare for sin egen andel.
Er arven brukt opp, svarer arvingen for verdien på det tidspunktet, men ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verd nå. Kravet kan settes ned eller falle bort hvis det blir urimelig, og arvingen betaler ikke avkastning fra tiden før kravet ble fremsatt.
Fristen er ti år etter at arvelateren døde, jf. § 71.
Sander og datteren ingen kjente
Sander døde og etterlot seg en bolig og sparepenger til en verdi av 1 800 000 kroner. Barna Julie og Kasper delte likt og fikk 900 000 kroner hver. Ingen av dem hadde hørt om Eline.
Ni måneder senere meldte Eline seg. Hun var født i 1991, og farskapet var registrert den gang. Hun hadde vokst opp i en annen del av landet og aldri hatt kontakt med Sander. Julie og Kasper hadde ikke hatt noen grunn til å kjenne til henne.
Eline hadde krav på en tredjedel, altså 600 000 kroner. De måtte tilbakeføre 300 000 kroner hver. Ingen av dem var skyldige i noe, og kravet gjaldt ikke avkastning fra før hun meldte seg. Julie hadde brukt 100 000 kroner av sin del på en oppussing, men oppussingen var fortsatt verdt noe. Hun svarte for beløpet, siden verdien var i behold.
Hadde Julie derimot mistet pengene uten egen skyld, for eksempel i et konkursbo, ville hun ikke ha svart for det.
Slik beskytter dere dere
Ingen kan garantere at ukjente barn ikke finnes. Noen tiltak reduserer risikoen likevel.
Spør tidlig om alle som kan ha rett, og skriv ned hva dere har gjort for å finne ut av det. Skriv i skiftedokumentet at oppgjøret bygger på de opplysningene dere har. Et testament eller andre papirer etter far kan nevne flere barn, og slektninger vet ofte mer enn dere tror.
Vurder å holde igjen en del av arven en periode hvis dere har grunn til å tro at det finnes flere. Alle arvingene må være enige om det.
Vær klar over at ti år er lenge. Fristen gjelder fra dødsfallet, og har barnet først meldt seg, hindres den ved at kravet meldes til tingretten eller at det reises søksmål, jf. § 71. Det er derfor ikke noen trygg løsning å vente ti år og håpe at ingen melder seg.
Kort oppsummert
- Alle barn av far har arverett, også ukjente barn, så de skal være med i skiftet.
- Den som gjennomfører skiftet, skal skaffe oversikt over arvingene, og skal sette av arv til en arving som er forsvunnet.
- Et barn som blir oversett, kan kreve arven fra dem som har mottatt den innen ti år etter dødsfallet.
- Arvingene hefter i forhold til andelen de fikk, og solidarisk hvis de kjente til barnet.
- Hvis far har barn dere ikke kjenner, må farskapet være fastsatt for at barnet skal arve.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.