Når et barn forteller om vold hjemme: slik bør du reagere

Det første du gjør når et barn forteller om vold hjemme

Barn forteller ofte litt, og venter så for å se hvordan den voksne reagerer. Det du gjør de første minuttene, påvirker om barnet sier mer, til deg eller til andre.

• Hold deg rolig, selv om du blir sjokkert eller sint. Barnet kan tolke sinnet ditt som at det har gjort noe galt.
• Si at det var riktig å fortelle, og at det ikke er barnets skyld.
• Lov ikke at det skal være en hemmelighet. Si heller at du må få hjelp fra noen som har jobben med å passe på barn.
• Fortell barnet hva du skal gjøre nå, så langt du vet det.

Konfronter ikke foreldrene. Får den som slår, vite at barnet har fortalt, kan barnet bli straffet, presset til å trekke det tilbake eller holdt borte fra deg.

Spørsmål du kan stille, og spørsmål du bør la være

Du skal ikke etterforske. Det er jobben til barnevernet og politiet. Politiet kan senere ta et avhør tilpasset barn, og da er det viktig at barnets historie ikke er farget av mange spørsmål fra voksne.

Åpne spørsmål er greit: «Vil du fortelle mer?», «Hva skjedde da?». Unngå spørsmål som legger svaret i munnen på barnet, som «Var det pappa som slo deg?». Ikke spør om og om igjen, og be ikke barnet vise skader under klærne.

Skriv ned så snart du kan hva barnet sa, med barnets egne ord, og hva du selv spurte om. Ta med dato, klokkeslett og hvem som var til stede. Notatet kan bli viktig senere.

Hvem som har plikt til å si fra

Alle kan melde til barnevernet. For noen er det i tillegg en plikt.

Ansatte i offentlige tjenester, som lærere, barnehageansatte og ansatte i NAV, skal melde fra til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt. Det står i barnevernsloven § 13-2. Helsepersonell har samme plikt etter helsepersonelloven § 33. Meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold, og det er ikke nødvendig å være sikker.

Avvergingsplikten i straffeloven § 196 gjelder alle, også naboer, trenere og slektninger. Du skal gjennom anmeldelse eller på annen måte forsøke å avverge (hindre) visse alvorlige lovbrudd når det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at de er eller vil bli begått. Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282), grov kroppsskade og seksuelle overgrep mot barn er blant lovbruddene som er nevnt. Plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Den som lar være, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Avvergingsplikten krever ikke at du har bevis. Den krever at du gjør noe som kan stanse volden, for eksempel å melde til barnevernet eller politiet.

Når du skal ringe politiet, og når barnevernet

Ring politiet på 112 hvis barnet er i fare her og nå, for eksempel hvis det ikke tør å gå hjem, har synlige skader eller forteller om vold som pågår. Politiet varsler barnevernet.

Er det ikke akutt, melder du til barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor. Utenom kontortid kan du ringe barnevernsvakten der den finnes, eller Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Hva som skjer med en sak der barnevernet går til politiet, kan du lese om i barnevernet anmeldte vold mot barn.

Jobber du i skole eller barnehage, følger du rutinene der, men plikten til å melde er personlig. Den forsvinner ikke fordi leder er uenig.

Kort oppsummert

• Når et barn forteller om vold hjemme, lytt rolig, si at det var riktig å fortelle, og lov ikke å holde det hemmelig.
• Still få og åpne spørsmål, og skriv ned barnets egne ord.
• Ansatte i offentlige tjenester og helsepersonell har meldeplikt til barnevernet. Alle har avvergingsplikt for mishandling i nære relasjoner og annen alvorlig vold.
• Ring 112 ved akutt fare. Ellers melder du til barnevernstjenesten, barnevernsvakten eller Alarmtelefonen 116 111.