Har et barn født utenfor ekteskap arverett etter faren?

Arverett følger farskapet, ikke ekteskapet

Arveloven skiller ikke mellom barn av gifte og barn av ugifte foreldre. Etter arveloven § 7 gjelder arverett for foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Spørsmålet er derfor bare om barnet har en far i rettslig forstand.

Et barn som er født utenfor ekteskap, er et barn av faren på lik linje med andre barn hvis farskapet er fastsatt. Barnet er livsarving (§ 2), arver likt med søsknene (§ 4) og har krav på pliktdelsarv. Det spiller ingen rolle om barnet bodde hos faren, om foreldrene var samboere, eller om far og barn hadde kontakt.

Loven tar heller ikke hensyn til om faren hadde flere barn med ulike mødre. Hver av dem er et barn og får like stor del.

Det samme gjelder motsatt vei. Barnet arver faren, og faren arver i utgangspunktet barnet. Skillet mellom barn i og utenfor ekteskap er historisk. Eldre lover behandlet barn født utenfor ekteskap dårligere. Slik er det ikke lenger, så eldre råd som du har hørt av foreldre eller besteforeldre, kan være utdaterte.

Slik fastsettes farskapet

Farskap kan komme på flere måter. Er moren gift, er mannen hun er gift med, far (barneloven § 3). Er foreldrene ikke gift, kan faren erklære farskap skriftlig, enten digitalt til NAV eller ved personlig frammøte (§ 4). Moren må samtykke, med mindre hun selv har oppgitt ham som far. Nektes farskapet, kan det avgjøres ved dom etter DNA-test (§ 9).

Har barnet ingen far etter disse reglene, har det offentlige plikt til å få farskapet fastsatt (§ 5). Det betyr at barn av ugifte foreldre ikke skal bli stående uten juridisk far fordi ingen tok initiativ.

Fastsatt farskap er forutsetningen for arveretten. Barneloven § 8 sier at en domstol ikke kan legge til grunn at en mann er far uten at det er fastsatt etter loven. Så lenge ingen er rettslig far, har barnet heller ingen arverett etter ham. Hvordan det går til når faren er død, er forklart i en egen artikkel om å fastsette farskap etter farens død.

Når farskapet ikke er på plass før dødsfallet

Noen barn opplever at faren dør før farskapet er fastsatt. Moren har da kanskje aldri hatt noen avtale med ham, eller han har nektet å vedkjenne seg barnet. Arveoppgjøret kan komme i gang uten at barnet er nevnt, fordi de andre arvingene ikke vet om det eller ikke tror på det.

Barnet eller den som handler på barnets vegne, bør gjøre krav tidlig og si fra til dem som skifter boet. Om og hvordan farskapet kan fastsettes etter et dødsfall, må avklares i den enkelte sak. Barneloven § 9 sier at dom for farskap skal avsies når en mann utpekes som far etter DNA-analyse, og dommen er det som gir barnet arverett.

Skifte betyr at arvingene deler boet. Har de delt arven før barnet kom med, kan det gjøre det vanskeligere å få sin del. Det taler for å ta saken opp med en gang farskapet er et tema.

Når faren mister arveretten

Det finnes ett unntak. Hvis barnet er unnfanget ved en straffbar handling, for eksempel en alvorlig voldtekt, som faren er dømt for, tar ikke faren og hans slekt arv etter barnet (arveloven § 7 andre ledd). Det rammer farens rett til å arve barnet, ikke barnets rett til å arve faren.

Det samme gjelder hvis dommen går ut på at faren ikke kan straffes fordi han var utilregnelig da handlingen skjedde. Unntaket gjelder i svært få saker, og barnet selv arver faren som andre barn gjør, bortsett fra dette.

Kort oppsummert

• Et barn født utenfor ekteskap har arverett etter faren, så lenge farskapet er fastsatt, på lik linje med barn født i ekteskap.
• Arveloven § 7 knytter arveretten til foreldreskap etter barneloven, ikke til ekteskap.
• Barnet arver likt med søsken, og har krav på pliktdelsarv.
• Er farskapet ikke fastsatt, må det gjøres, og det offentlige har plikt til å bidra.
• Barn født utenfor ekteskap arver faren på lik linje med andre barn.