Har et barn som er adoptert som voksen full arverett?
Ja, en voksenadopsjon gir samme arverett etter adoptivforelderen som et biologisk barn har. Adopsjonsloven § 24 sier at adoptivbarnet får samme rettslige stilling som et egenfødt barn. Det betyr full pliktdelsarv, og adoptivforelderens øvrige barn må dele arven med det adopterte barnet. For å bli adoptert som voksen må vilkårene i § 16 være oppfylt, blant annet at du er oppfostret av adoptivforelderen i minst seks år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om voksenadopsjon og arv
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtter adopsjonsloven § 24 får et adoptivbarn og barnets etterkommere samme rettslige stilling som om barnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn. Loven skiller ikke mellom barn som ble adoptert som små og dem som ble adoptert som voksne. Det er stillingen som egen livsarving som teller.
Et adoptert barn er dermed livsarving etter arveloven § 2, og arver etter arveloven § 4 sammen med de andre barna. Barnet har også pliktdelsarv etter § 50: to tredeler av formuen, delt på barna, med et tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.
Adoptivbarnets egne barn er også omfattet. Dør det adopterte barnet før adoptivforelderen, går barnets del til dets barn, på samme måte som for andre grener i slekta.
Vilkårene for å bli adoptert som voksen
Adopsjon av voksne er strengere enn adopsjon av barn. Adopsjonsloven § 16 krever to ting. Det må være klart sannsynlig at adopsjonen blir til beste for den som skal adopteres. I tillegg må søkeren ha oppfostret personen i minst seks år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon.
I vurderingen skal det legges særlig vekt på tilknytningen mellom partene, den familietilknytningen som måtte falle bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig. Loven sier altså selv at adopsjonen kan endre den adopterte sitt forhold til den opprinnelige familien.
Den som skal adopteres, er voksen og må selv ønske det. Det er ikke nok at adoptivforelderen vil gi bort arv. Søknaden behandles av adopsjonsmyndigheten (adopsjonsloven § 12), og et vedtak kan ikke omgjøres senere enn ti år etter at det ble truffet (§ 40).
Gunhild, Eirik og Hamid
Gunhild er 68 og enke. Hun har sønnen Eirik, 40. Hun giftet seg for 25 år siden med Karim, som nå er død. Karims sønn Hamid kom til dem som niåring og er nå 34. Gunhild oppfostret ham sammen med Karim.
Gunhild og Hamid søker om voksenadopsjon, og de får den. Gunhild har en formue på 4 500 000 kr og et testament finnes ikke.
Før adopsjonen ville Eirik arvet alt, 4 500 000 kr, fordi Hamid er et stebarn og ikke en livsarving. Etter adopsjonen er Hamid et barn med samme rett som Eirik. De deler arven likt, 2 250 000 kr hver. Pliktdelen er to tredeler, 3 000 000 kr, altså 1 500 000 kr per barn. Hvis Gunhild ville gi Hamid mindre, kan hun gå ned til 1 500 000 kr. Det er under taket på 2 048 235 kr per barn, så taket spiller ingen rolle her.
Eirik får altså 2 250 000 kr mindre enn før adopsjonen.
Hva det betyr for de andre barna
Arven til de andre barna blir mindre. Adopsjonsloven § 16 nevner ikke samtykke fra andre barn som vilkår. Har du bare ett barn og adopterer ett voksent, halveres arven til det første barnet.
Den ordinære arven er imidlertid ikke fastlåst. Du kan skrive testament så lenge pliktdelen til alle barn, inkludert det adopterte, er dekket. Pliktdelen er to tredeler. Resten, en tredjedel, kan fordeles som du vil. Vil du at Hamid bare skal få pliktdelen, må du skrive det i et testament. Ellers deler barna likt.
Et adoptert barn arver også etter adoptivforeldrenes slekt, på samme måte som et egenfødt barn ville gjort, fordi barnet står i samme stilling. Besteforeldre og søsken til Gunhild vil dermed kunne inngå i hans krets, og han i deres.
Hva som skjer med arven etter de biologiske foreldrene
Dette er noe mange glemmer. En adopsjon gir en ny rettslig familie, og loven sier i § 16 at tilknytning til den opprinnelige familien kan falle bort. Hvor langt det går, avhenger av hva vedtaket sier. Som utgangspunkt kan du ikke regne med at du beholder arveretten etter biologiske foreldre etter en voksenadopsjon.
Har du en biologisk forelder med mye eiendom, bør du ta høyde for dette før du søker. Den forelderen kan skrive testament til din fordel, og det er gyldig uansett.
Vil du lese mer om voksenadopsjon av stebarn spesielt, ligger det en egen side på adoptere et voksent stebarn.
Kort oppsummert
- En voksenadopsjon gir full arverett etter adoptivforelderen, på lik linje med et biologisk barn (adopsjonsloven § 24).
- Det adopterte barnet har pliktdelsarv etter arveloven § 50, med samme tak på 15 G per barn.
- Vilkåret for adopsjon av en voksen er at det er klart til beste for personen, og at søkeren har oppfostret ham eller henne i minst seks år (§ 16).
- De andre barna får mindre arv uten at de må samtykke.
- Tilknytningen til den opprinnelige familien kan falle bort, og det kan påvirke arv etter de biologiske foreldrene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.