Hva skjer med foreldrepengene hvis bare den ene av oss har opptjent rett?

Nei — familien får likevel en periode med foreldrepenger

Svaret er nei, familien mister ikke retten til foreldrepenger i sin helhet. Har bare den ene forelderen opptjent rett til foreldrepenger, mens den andre ikke oppfyller opptjeningsvilkåret, gis det likevel en stønadsperiode basert på den forelderen som har opptjent rett — men perioden er strukturert annerledes enn i en helt ordinær situasjon der begge foreldre har opptjent rett hver for seg.

To deler: en periode uten krav, og en periode med krav

Perioden deles i praksis i to ulike deler:

• En kortere periode uten krav om at den andre (ikke-opptjente) forelderen er i aktivitet — denne delen kan den forelderen som har opptjent rett, ta ut relativt fritt.
• En lengre periode med krav om at den andre forelderen er i aktivitet — altså i arbeid, studier eller lignende, tilsvarende det generelle aktivitetskravet vi har beskrevet i en annen artikkel.

Den korteste, kravfrie delen ligger typisk på rundt 10 uker, mens den lengre delen med aktivitetskrav strekker seg videre opp mot en samlet periode på rundt 40 uker ved 100 prosent dekning, noe lenger ved 80 prosent dekning. Disse tallene kan variere noe avhengig av akkurat hvilken situasjon familien er i, så Emilie og Magnus bør alltid bekrefte nøyaktige uketall med NAV når de søker, i stedet for å legge disse omtrentlige tallene til grunn ukritisk.

Hvorfor denne todelte strukturen?

Tanken bak strukturen er å finne en mellomting mellom to hensyn: på den ene siden skal familien ikke miste hele foreldrepengeperioden bare fordi én av foreldrene ikke har opptjent egen rett, siden det uansett er behov for omsorg for barnet. På den andre siden er foreldrepengeordningen grunnleggende sett en inntektssikringsordning knyttet til opptjent inntekt — det er derfor rimelig at en betydelig del av perioden forutsetter at den forelderen som ikke selv har opptjent rett, samtidig gjør noe som i NAVs øyne teller som aktivitet, altså arbeid, utdanning eller lignende, i den delen av perioden.

Hvem tar ut perioden i praksis?

Fordi det er Magnus som har opptjent retten til foreldrepenger i familiens tilfelle, er det ham stønadsperioden som utgangspunkt tilhører og som han søker om. Emilie kan likevel være den som er hjemme med barnet mens Magnus er på jobb i deler av perioden, men det er teknisk sett Magnus som mottar foreldrepengene, siden det er hans opptjening ytelsen bygger på.

Hva regnes som aktivitet for Emilie i den lengre perioden?

I den delen av perioden der det stilles krav om aktivitet hos den forelderen som ikke har opptjent egen rett, gjelder stort sett de samme aktivitetskategoriene som ved det ordinære aktivitetskravet: arbeid, fulltidsstudier, å være avhengig av hjelp på grunn av sykdom, kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram. For Emilie kan det bety at hun må vise til at hun jobber i sin egen virksomhet, eventuelt kombinert med annen inntektsgivende aktivitet, for at Magnus skal kunne ta ut foreldrepenger i den lengre delen av perioden.

Hva om Emilie ikke er i aktivitet i det hele tatt?

Er Emilie verken i arbeid, studier eller annen godkjent aktivitet i den perioden som krever det, kan familiens mulighet til å ta ut foreldrepenger i denne delen bli begrenset, siden vilkåret for nettopp denne delen av perioden ikke er oppfylt. Det er derfor lurt at par i en slik situasjon planlegger i god tid hvordan de ønsker å innrette seg — for eksempel om Emilie planlegger å trappe opp virksomheten sin i løpet av perioden, slik at hun etter hvert oppfyller aktivitetskravet.

Hva om Emilie senere opparbeider egen rett?

Situasjonen er ikke nødvendigvis statisk over tid. Får Emilie etter hvert et mer stabilt inntektsgrunnlag fra virksomheten sin, kan hun opparbeide egen rett til foreldrepenger ved et eventuelt neste barn, uavhengig av hvordan det gikk med det første barnet. Retten til foreldrepenger vurderes alltid på nytt for hvert enkelt barn, basert på situasjonen på det tidspunktet den aktuelle foreldrepengeperioden starter — ikke ut fra hva som gjaldt tidligere.

Bør dere søke sammen eller hver for seg?

Selv om det teknisk sett er Magnus som mottar foreldrepengene i dette tilfellet, er det lurt at Emilie og Magnus planlegger og eventuelt fyller ut søknaden sammen, siden NAV vil be om opplysninger om begge foreldrenes situasjon for å vurdere hvilken del av perioden som er aktuell, og om aktivitetskravet i den lengre delen er oppfylt. Å ha dokumentasjon på Emilies virksomhet og eventuelle inntekt klar før søknaden sendes, gjør gjerne saksbehandlingen raskere.

Hvordan skiller dette seg fra situasjonen der ingen har opptjent rett?

Det er verdt å holde denne situasjonen fra hverandre fra tilfellet der ingen av foreldrene oppfyller opptjeningsvilkåret, som beskrevet i artikkelen om engangsstønad. Der ingen har opptjent rett, blir engangsstønad aktuelt i stedet for foreldrepenger. Har derimot én av foreldrene — som Magnus i dette tilfellet — opptjent rett, er utgangspunktet fortsatt foreldrepenger, bare fordelt etter denne særskilte, todelte modellen med en kravfri og en kravbelagt del, i stedet for den ordinære fordelingen med to fulle kvoter og en fellesperiode som gjelder når begge foreldrene har opptjent rett hver for seg.

Kort oppsummert

Har bare den ene forelderen opptjent rett til foreldrepenger, mister ikke familien retten helt — det gis en kortere periode uten aktivitetskrav (typisk rundt 10 uker) og deretter en lengre periode der det stilles krav om at den andre, ikke-opptjente forelderen er i godkjent aktivitet, med en samlet periode på rundt 40 uker ved 100 prosent dekning og noe lenger ved 80 prosent. Nøyaktige uketall bør alltid bekreftes med NAV, siden de kan variere noe ut fra familiens konkrete situasjon.