Bankens kontaktperson i budskjemaet: derfor spør megleren

Hva loven krever av megleren

Eiendomsmeglingsloven § 6-8 sjette ledd sier at oppdragstakeren (megleren) skal kontrollere budgiverens finansiering før handel sluttes. Har megleren ikke foretatt slik kontroll, skal selgeren før handel sluttes få skriftlig orientering om grunnen til det, og om mulige konsekvenser av at kontrollen ikke er gjort.

Bestemmelsen er skrevet for å beskytte selgeren mot bud fra personer som ikke har råd til det de byr. Den gir ikke budgiveren noen rett, og den gir ikke banken noen plikt overfor megleren.

Loven sier ikke hvilken metode megleren må bruke. Forskriften om eiendomsmegling har heller ikke detaljerte regler om dette. Hva som er en forsvarlig kontroll, må derfor vurderes etter forholdene. I praksis ber meglere om et finansieringsbevis, om kontaktinformasjon til en rådgiver i banken, eller om dokumentasjon på egenkapitalen.

Hvorfor budskjemaet spør om bankens kontaktperson

Kontaktpersonen er en praktisk snarvei. Er budrunden i gang, har megleren ikke tid til å vente på e-post fra en generell bankadresse. Med et navn og et telefonnummer kan megleren få bekreftet lånebeløpet på kort tid.

Banken har taushetsplikt om kundeforholdet. Den kan som regel ikke gi opplysninger til megleren uten at du har samtykket. Derfor spør megleren deg, og derfor står det ofte en samtykkeerklæring i budskjemaet. Sjekk hva du faktisk godkjenner. Du kan velge å gi megleren dokumentasjon selv i stedet for å la banken uttale seg.

Du er ikke pliktig til å oppgi kontaktperson. Men gir du ikke noe, kan megleren få vanskelig for å gjennomføre kontrollen, og selgeren kan få en melding om at kontroll ikke er gjort. Det kan gjøre budet mindre attraktivt.

Hva megleren spør om og ikke spør om

Megleren vil normalt ønske å vite om banken har gitt finansieringsbevis, hvor stort beløpet er og om du har egenkapital til det du byr. Megleren kan også spørre om det er forbehold i tilsagnet.

Megleren kan ikke få banken til å binde seg til noe. Banken kan bekrefte at den har gitt deg et finansieringsbevis, men den lover ikke at lånet blir utbetalt hvis noe endrer seg.

Forbehold i budet skal formidles videre til selgeren sammen med budets størrelse og akseptfrist (§ 6-8 femte ledd). Megleren kan ikke formidle bud med forbehold om at forbeholdet skal holdes skjult for andre budgivere (§ 6-8 tredje ledd). Har du forbehold om finansiering, vet derfor selgeren om det.

Hva du bør gjøre selv

Gi banken beskjed før budrunden om at megleren kommer til å ringe. Spør hvem som skal svare, og hva banken er villig til å bekrefte. Lag deg et enkelt dokument med lånebeløp, egenkapital og kontaktpersoner som du kan sende til megleren på minutter.

Husk også at bud skal gis skriftlig, og at megleren skal ha gyldig legitimasjon og signatur før budet formidles videre (§ 6-8 fjerde ledd). Det gjelder uansett hvor god finansieringen din er.

Hvis megleren ikke får kontroll på finansieringen

Noen ganger lykkes ikke megleren med å kontrollere finansieringen før selgeren må svare. Banken kan være stengt, rådgiveren kan være utilgjengelig, eller budgiveren har ikke gitt samtykke. Da må selgeren få en skriftlig melding om hvorfor kontrollen ikke er gjort, og hvilke følger det kan få. Selgeren bestemmer selv om han vil akseptere budet likevel.

For deg som budgiver betyr det at et bud uten dokumentert finansiering kan bli lagt til side, selv om beløpet er høyt. Gjør kontrollen enkel for megleren og vis at pengene finnes, så står budet sterkere.

Kort oppsummert

• Megleren spør om bankens kontaktperson i budskjemaet fordi loven krever kontroll av finansieringen før handel sluttes.
• Loven sier ikke hvordan kontrollen skal gjøres, og megleren kan be om finansieringsbevis, kontaktperson eller dokumentasjon av egenkapital.
• Har megleren ikke kontrollert, skal selgeren få skriftlig beskjed om grunnen og konsekvensene før handel sluttes.
• Kontrollen binder ikke banken til å utbetale lånet, så den erstatter ikke et formelt lånetilbud.