Kan banken stenge felles konto når den ene kontohaveren dør?
Loven har ingen egen regel som gir banken rett eller plikt til å stenge en felles konto når den ene kontohaveren dør. Mange banker sperrer likevel kontoen eller begrenser bruken til det er dokumentert hvem som har rett til pengene. Hvem som eier pengene, avhenger av hvem de kommer fra og hva dere har avtalt, ikke bare av hvem som står på kontoen. Avdødes del hører til dødsboet, og andre kan rå over den først med skifteattest eller uskifteattest (arveloven §§ 97 og 118).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om felles konto ved dødsfall
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVerken arveloven eller finansavtaleloven har en paragraf som sier at en felles konto skal stenges, eller at den gjenlevende kontohaveren kan fortsette som før. Det betyr at svaret hentes fra tre kilder: avtalen med banken, reglene om hvem som eier pengene, og reglene om hvem som rår over dødsboet.
Banken har samtidig en interesse av å utbetale til rett person. Dør en kontohaver, vet banken at en del av pengene kan tilhøre dødsboet og dermed arvingene. Det er grunnen til at mange banker sperrer kontoen eller begrenser den, til de har fått dokumentasjon. Det er bankens praksis og kontovilkår som avgjør, og vilkårene kan være ulike fra bank til bank.
Hvem eier pengene på kontoen
Å stå som kontohaver er ikke det samme som å eie pengene. Loven sier ikke at en felles konto deles likt. Utgangspunktet er hvem pengene stammer fra og hva dere har forutsatt eller avtalt. Er hele beløpet lønn fra den ene, kan det være den personen som eier pengene, selv om begge kan disponere kontoen.
Er dere ektefeller i felleseie, deles verdiene som hovedregel likt ved skifte, uansett hvem som står på kontoen. Har dere særeie, eller er dere samboere, må eierforholdet vurderes konkret. Kontoutskrifter som viser hvem som har satt inn hva, er da viktige.
Avdødes andel av pengene hører til dødsboet. Boet deles mellom arvingene etter arveloven, eller etter testament hvis det finnes et.
Hva den gjenlevende kontohaveren kan gjøre
Hva du selv kan gjøre med kontoen, avhenger av bankens vilkår og av eierforholdet. Avdødes eiendeler kan du først rå over når du er legitimert til det:
- En lengstlevende ektefelle eller samboer som overtar boet uskiftet, får en uskifteattest fra tingretten. Attesten legitimerer vedkommende til å rå over avdødes eiendeler (arveloven § 97). Hvordan attesten brukes i banken, står i artikkelen om uskifteattest hos banken og Kartverket.
- Ved privat skifte utstedes en skifteattest til de arvingene som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Den som attesten er utstedt til, kan rå over avdødes eiendeler og forplikte boet (arveloven § 118).
- Er boet lite, kan tingretten gi en som har ordnet begravelsen, eller en annen nærstående, fullmakt til å disponere over eiendelene uten skifteattest (arveloven § 95). Det gjelder når de samlede eiendelene etter begravelsen må antas å være av liten verdi.
Din egen del av pengene på kontoen er ikke avdødes. Kan du dokumentere at pengene er dine, kan du be banken om å få dem utbetalt, men banken kan kreve dokumentasjon først. Be om en skriftlig begrunnelse hvis banken nekter, slik at du vet hva som mangler. Ta med dødsattest, kontoutskrifter fra de siste årene og legitimasjon, og forklar kort hvem som har satt inn hva. Er flere arvinger involvert, bør du varsle dem om at du ber om utbetaling, slik at ingen i ettertid mener at pengene ble tatt ut uten at de visste om det.
Innsyn i kontoen
Ektefelle eller samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kan de første 60 dagene etter dødsfallet kreve innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold uten fullmakt (arveloven § 92). Andre arvinger kan be retten om fullmakt til innsyn. Fullmakten gir innsyn i saldoen på dødsfallstidspunktet og transaksjoner de tre siste månedene, og tolv måneder ved særlige grunner. Mer om dette står i artikkelen om innsyn i avdødes bankkontoer.
Faste trekk og regninger
Står husleie, strøm eller lån som trekk på kontoen, må du få dem omlagt. Er kontoen sperret, kan trekkene bli stående ubetalt. Kontakt banken tidlig og be om en midlertidig ordning.
Camilla og Stian
Camilla (58) og Stian (61) er samboere. De har en felles konto til regninger med saldo 84 000 kroner. Stian dør brått. Camilla har satt inn det meste selv: 60 000 kroner kommer fra hennes lønn, og 24 000 fra Stian.
Banken sperrer kontoen og sier at den trenger dokumentasjon på hvem som rår over Stians del. Stian har to voksne barn fra før. Camilla viser kontoutskrifter som dokumenterer innskuddene sine. Banken utbetaler de 60 000 kronene til Camilla. De siste 24 000 kronene hører til dødsboet og blir stående til skifteattest er utstedt. Camilla arver ikke automatisk etter Stian som samboer uten felles barn, med mindre han har skrevet testament, og barna hans er derfor arvinger.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om å stenge felles konto ved dødsfall.
- Mange banker sperrer kontoen eller begrenser den til rettighetene er dokumentert.
- Eierforholdet avgjøres av hvem pengene kommer fra og hva dere har avtalt, ikke bare av hvem som står på kontoen.
- Avdødes del tilhører dødsboet, og andre kan rå over den med skifteattest eller uskifteattest.
- Ektefelle eller samboer med felles barn kan de første 60 dagene kreve innsyn uten fullmakt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.