På denne siden
På denne siden
Gjeld og penger

Banken refunderte bare deler av beløpet — retten til resten

5 min lesetid
Kort svar

Har du fått refundert bare en del av et uautorisert trekk, har du som hovedregel krav på resten også, fordi finansavtaleloven § 4-30 pålegger banken å tilbakeføre hele beløpet ved en betaling du ikke har godkjent. Egenandelen som noen ganger trekkes fra ved kortmisbruk, følger av en annen bestemmelse, § 4-32, og gjelder kun tapt eller stjålet betalingsinstrument — ikke rene uautoriserte transaksjoner der kortet har vært i din besittelse hele tiden. Er det trukket fra et beløp uten forklaring, bør du be om en skriftlig begrunnelse og kreve resten tilbakeført.

Har jeg krav på å få tilbake hele beløpet, eller bare en del?

Hovedregelen etter finansavtaleloven § 4-30 er at banken skal tilbakeføre hele det uautoriserte beløpet, ikke bare en del av det. Har du opplevd at banken bare har refundert for eksempel halvparten av trekket, uten noen forklaring, er dette i utgangspunktet ikke i tråd med hovedregelen. Unntak kan tenkes dersom deler av transaksjonen viser seg å være noe du faktisk har godkjent, for eksempel dersom et samlet trekk består av flere delbeløp der bare noen av dem er uautoriserte. Er hele beløpet uautorisert, skal hele beløpet tilbake, og du bør be banken om en konkret, skriftlig forklaring dersom den likevel bare har refundert en del. Får du beskjed om at «resten kommer senere» uten noen konkret dato, bør du be om et skriftlig anslag for når hele beløpet er på plass, slik at du ikke blir sittende i en uklar mellomposisjon.

Kan banken begrunne en delvis refusjon med at jeg selv har medvirket litt?

Ja, det kan tenkes at banken mener du har medvirket til deler av tapet, for eksempel dersom du etter selve den uautoriserte transaksjonen har fortsatt å bruke en tjeneste eller et abonnement som var koblet til misbruket, uten å si det opp. Dette er likevel en konkret vurdering av den enkelte saken, ikke noe banken kan legge til grunn generelt. Mener banken at du delvis har medvirket, bør den forklare nøyaktig hvilken del av beløpet dette gjelder og hvorfor, slik at du kan vurdere om begrunnelsen faktisk henger sammen med det som skjedde i ditt tilfelle. En vag henvisning til «uaktsomhet» uten en konkret handling banken peker på, er ikke god nok begrunnelse for å holde tilbake en del av refusjonen.

Når kan banken trekke fra en egenandel — og når kan den ikke det?

Egenandel er den delen av tapet du selv må dekke i visse situasjoner, og denne følger av en egen bestemmelse i loven, finansavtaleloven § 4-32, ikke av § 4-30. Egenandelen gjelder tilfeller der et betalingsinstrument — kortet, BankID eller lignende — faktisk har vært tapt, stjålet eller kommet på avveie, og noen har misbrukt det. Har kortet ditt hele tiden vært i din besittelse, og transaksjonen likevel er uautorisert, for eksempel fordi kortopplysningene er stjålet digitalt uten at selve kortet har forsvunnet, gjelder ikke egenandelsregelen i § 4-32. Da skal beløpet tilbakeføres i sin helhet etter § 4-30, uten fradrag.

Dekker tilbakeføringen også rentetap jeg er påført?

Ja, finansavtaleloven § 4-30 omfatter etter kildegrunnlaget for denne artikkelen også rentetap som følge av den uautoriserte transaksjonen, ikke bare selve hovedbeløpet. Har pengene vært borte fra kontoen din i en periode, og du for eksempel har måttet betale overtrekksrenter eller mistet renteinntekter du ellers ville hatt, er dette noe banken i utgangspunktet skal dekke som en del av tilbakeføringen. Har banken bare refundert hovedbeløpet og ikke tatt stilling til et eventuelt rentetap, bør du ta dette opp konkret i din henvendelse til banken. Spesifiser gjerne hvilket beløp du mener rentetapet utgjør, og hvordan du har beregnet det, slik at banken har et konkret grunnlag å vurdere kravet ditt opp mot.

Hva kan forklare at banken bare har refundert deler av trekket?

Noen ganger skyldes en delvis refusjon at banken har vurdert at deler av transaksjonen faller inn under en egen regel, for eksempel dersom banken mener det foreligger en form for medvirkning, eller at deler av beløpet knytter seg til noe annet enn selve den uautoriserte transaksjonen. Andre ganger kan det skyldes en ren saksbehandlingsfeil hos banken, uten noen egentlig rettslig begrunnelse. Uansett årsak har du krav på en tydelig forklaring — det er ikke nok at banken bare viser til at «en del av beløpet er refundert» uten å knytte det til et konkret rettslig grunnlag.

Hvordan klager jeg på en delvis refusjon?

Be banken skriftlig om en konkret begrunnelse for hvorfor bare deler av beløpet er tilbakeført, og be om at resten utbetales dersom begrunnelsen ikke holder juridisk. Vis til finansavtaleloven § 4-30 og forklar at du mener hele beløpet skal tilbakeføres siden transaksjonen er uautorisert. Får du ikke medhold, kan du bringe saken videre til Finansklagenemnda, som kan vurdere om bankens delvise refusjon er i tråd med loven. Ta vare på all dokumentasjon om både den opprinnelige transaksjonen og bankens begrunnelse for den delvise refusjonen. Får du et avslag på resten av kravet, bør avslaget være like konkret begrunnet som en fullstendig avvisning ville vært, siden en delvis refusjon uten forklaring reelt sett er et delvis avslag som du har samme rett til å bestride.

Kort oppsummert

  • Hovedregelen er full tilbakeføring av hele det uautoriserte beløpet etter finansavtaleloven § 4-30.
  • Egenandel etter § 4-32 gjelder kun tapt eller stjålet betalingsinstrument, ikke rene uautoriserte trekk.
  • Tilbakeføringen skal i utgangspunktet også dekke eventuelt rentetap.
  • Krev alltid en skriftlig, konkret begrunnelse dersom banken kun refunderer deler av beløpet.
  • Uenighet om en delvis refusjon kan bringes inn for Finansklagenemnda.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak