Er en avtale bindende hvis jeg ble lurt til å inngå den?

Hva svik betyr i avtaleretten

Svik handler om at motparten bevisst villeder deg til å inngå avtalen. Det vanlige tilfellet er at han gir opplysninger han vet er uriktige, for eksempel om pris, kvalitet, historikk eller hva avtalen innebærer. Det er ikke nok at motparten tok feil. Han må ha vist at han visste bedre, eller ha brydd seg så lite at det tilsvarer å vite det.

Svik skiller seg fra vanlig overdrivelse. Å si at et produkt er «helt fantastisk» er reklame. Å si at bilen aldri har vært i en kollisjon, når selgeren vet at den har vært det, er svik.

Å tie om noe man burde sagt fra om, kan i visse tilfeller få liknende virkning som en uriktig opplysning. Det er en egen og mer sammensatt vurdering, og den hører ikke inn under sviksregelen alene. Her er det aktiv villedning som står i fokus.

Når tredjepersoner står bak

Etter avtaleloven § 30 kan også en tredjeperson ha lurt deg. Det kan for eksempel være en agent, en megler, en tidligere eier eller en venn av motparten. Avtalen binder deg ikke hvis motparten kjente til eller burde ha kjent til sviket.

Er motparten selv i god tro, altså uten å vite eller burde vite noe, er han beskyttet. Da får du heller prøve å rette kravet mot den som lurte deg.

Du må kunne vise sviket

Den som påstår svik, har vanligvis bevisbyrden. Du må kunne vise at motparten gav uriktige opplysninger, at han visste eller burde visst at de var uriktige, og at opplysningene påvirket beslutningen din. Det siste er et krav om sammenheng: Hadde du inngått avtalen uansett, fører ikke sviket til ugyldighet.

Gode bevis er skriftlige utsagn som senere viser seg uriktige, annonser, meldinger, e-poster og vitner. Der sviket er muntlig, er det lett å stå med ord mot ord, og da gjør sammenhengen i resten av saken stor forskjell. Se hvordan bevis veies i hvordan du kan bevise at selgeren visste og skjulte noe.

Merk også at det finnes andre regler som ofte gir deg bedre vern enn sviksreglene. Kjøper du en vare med skjult feil, har du krav etter kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven, og der trenger du ikke å bevise svik. Sviksreglene gir et sterkt resultat, men de krever mer av deg, så de er sjelden den første veien å prøve.

Hva avtalen betyr når den ikke binder deg

Når en avtale ikke binder deg på grunn av svik, kan du kreve å bli kvitt den. Du skal ikke betale det du var forpliktet til, og du kan kreve det du allerede har betalt, tilbake. Du må på din side som regel gi tilbake det du har fått, hvis det er mulig.

Du kan også ha krav på erstatning for tap sviket har påført deg. Det avhenger av hva tapet er, og om det kan føres tilbake til sviket.

Sviket kan i tillegg være straffbart som bedrageri. Straffeloven § 371 gir bot eller fengsel inntil to år for den som med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og dermed forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap. Om forholdet mellom sivil og straffesak, se bedrageri-anklage i en handel.

Slik reagerer du når du ble lurt

Si fra til motparten så snart du oppdager det, og beskriv hva som var uriktig. Behold alle meldinger og annonser. Ikke fortsett å bruke tingen eller tjenesten på en måte som kan leses som at du aksepterer avtalen. Er det en bil eller en bolig, bør du få en uavhengig vurdering.

Kort oppsummert

• En avtale du ble lurt til å inngå, binder deg ikke etter avtaleloven § 30.
• Svik betyr at motparten bevisst villedet deg, ikke bare at han tok feil.
• Har en tredjeperson lurt deg, gjelder det samme hvis motparten kjente eller burde kjent til forholdet.
• Du må vise at sviket fantes og at det påvirket valget ditt, og du kan ha krav på pengene tilbake.
• Sviket kan i tillegg være bedrageri, og andre regler som mangelsreglene kan gi deg et enklere krav.