Avspasering eller fleksitid: forskjellen forklart

Fleksitid: samme timer, annen plassering

Med fleksitid bestemmer du helt eller delvis når dagen begynner og slutter. Du kommer for eksempel klokken åtte én dag og halv ti en annen, og jobber like mange timer over perioden. Rammene står vanligvis i arbeidsavtalen, i en personalhåndbok eller i en tariffavtale: en kjernetid dere må være på jobb, og et tidsrom der dagen kan starte og slutte.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakeren en rett til dette. Paragraf 10-2 tredje ledd sier at arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Retten er altså ikke ubetinget. En butikk som må ha folk på vakt på bestemte tider, kan ha vesentlig ulempe av at alle flytter timene sine.

Loven definerer ikke fleksitid utover dette. Hvor mye du kan flytte, hvor mange timer du kan ha på plussiden, og hva som skjer med minustimer, avgjøres av avtalen eller bedriftens ordning.

Avspasering: fri for timer du har jobbet

Avspasering handler om å ta ut fri for arbeid du allerede har gjort utover det du var satt opp til. Vanligvis er det overtid. Etter § 10-6 tolvte ledd kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. Uten en slik avtale har du krav på overtidsbetaling, ikke på fri.

Avtalen må være skriftlig og tidspunktet må avtales. Arbeidsgiver kan ikke bestemme alene at du skal avspasere i stedet for å få betalt, og du kan heller ikke kreve å avspasere uten at arbeidsgiver er enig. Loven sier at overtid skal gi et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid (§ 10-6 ellevte ledd). Hvordan tillegget gjøres opp når timene tas ut som fri, må du lese ut av avtalen eller tariffavtalen. Det kan variere fra bedrift til bedrift.

Ordet avspasering brukes også om fleksitid som er spart opp. Da er det snakk om timer på plussiden i fleksikontoen din, ikke overtid i lovens forstand.

Slik skiller de seg fra hverandre i praksis

Spørsmålet er om timene du jobbet var innenfor det som var avtalt.

• Du jobber 7,5 timer hver dag, men flytter start til kl. 09. Det er fleksitid.
• Du jobber 10 timer på en dag fordi arbeidsgiver ba om det, utover avtalt tid. Det er arbeid utover avtalt tid, og kan være overtid hvis du kommer over lovens grense for alminnelig arbeidstid.
• Du tar fri en dag for å «ta igjen» timene du jobbet ekstra. Det er avspasering.

For overtid gjelder lovens regler om tillegg, grenser og skriftlig avtale. For fleksitid gjelder bedriftens ordning. Det er derfor viktig å vite hvilken av dem timene dine ligger i. Hva som regnes som overtid, finner du under hva som regnes som overtid.

Hva skjer hvis ordningen ikke fungerer

Har du plusstimer på fleksikontoen som du ikke får ta ut, eller minustimer som arbeidsgiver vil trekke, er det avtalen som avgjør. Er det ikke en skriftlig ordning, må du se på hva som er praktisert. Trekk i lønn er strengt regulert (§ 14-15 tredje ledd), og det kreves blant annet hjemmel i lov eller en forhåndsavtale i skriftlig form. Les mer om minustimer og lønnstrekk på fleksitid.

Har du jobbet overtid og vil ha fri i stedet for betaling, kan du ikke ta den ut på egen hånd. Det krever en skriftlig avtale med arbeidsgiver.

Et eksempel: Sara på regnskapskontoret

Sara jobber 7,5 timer om dagen, 37,5 timer i uka, på et regnskapskontor med fleksitid mellom 07 og 17 og kjernetid 09 til 15. En uke kommer hun klokken 07 hver dag, jobber 8,5 timer mandag til torsdag og tar en kort dag på 3,5 timer fredag. Det blir 37,5 timer. Hun har bare flyttet timer innenfor uka, og det er fleksitid.

Uka etter ber sjefen henne om å bli tre timer ekstra torsdag fordi en frist nærmer seg. Dagen blir 10,5 timer. Det er arbeid utover avtalt tid, og den delen som går over lovens grense for alminnelig arbeidstid, er overtid med minst 40 prosent tillegg. Sara og sjefen avtaler skriftlig at hun tar timene ut som fri senere i måneden. Det er avspasering etter § 10-6. Fredag den uka jobber hun vanlig fleksitid.

Kort oppsummert

• Fleksitid er en ordning for når du jobber, mens antall timer er det samme. Du har rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
• Avspasering er fri som kompensasjon for timer du allerede har jobbet utover avtalt tid.
• Avspasering av overtid krever en skriftlig avtale (arbeidsmiljøloven § 10-6 tolvte ledd).
• Hvordan fleksikontoen skal føres, avgjøres av avtalen og bedriftens ordning.
• Tap av plusstimer og trekk for minustimer har egne regler, og trekk i lønn krever hjemmel.