Får vi avlastning fra barnevernet når barnet har en funksjonsnedsettelse?
Avlastning for familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver gis normalt av kommunens helse- og omsorgstjeneste, ikke av barnevernet. Barnevernet kan gi avlastning som hjelpetiltak når behovet skyldes omsorgssituasjonen eller barnets utvikling. En funksjonsnedsettelse alene gir ikke barnevernet noe grunnlag for å gripe inn. Det første du bør gjøre, er å søke kommunen om avlastning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Avlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven
Familier som har et barn med funksjonsnedsettelse, har ofte omsorgsoppgaver som går langt ut over det som er vanlig. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 sier at kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Støtten kan blant annet være opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad.
Det er altså kommunens helse- og omsorgstjeneste som er ansvarlig for denne typen avlastning. Du søker kommunen. Avlastning kan for eksempel være en fast helg i måneden i en avlastningsbolig, hjelp i hjemmet noen timer i uka eller en privat avlaster ansatt av kommunen.
Omfanget avhenger av behovene dine og barnets, og av hva kommunen vurderer som nødvendig. Loven setter ikke en bestemt mengde timer eller dager. Du får et vedtak, som du kan klage på hvis du mener det er for lite.
Når barnevernet kan gi avlastning
Barnevernet har en annen oppgave. Etter barnevernsloven § 3-1 skal barnevernstjenesten tilby og iverksette hjelpetiltak for barnet og foreldrene når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av sin omsorgssituasjon eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare. Avlastning kan være ett slikt hjelpetiltak.
Forskjellen ligger i årsaken til behovet. Hvis barnet trenger avlastning fordi det har en funksjonsnedsettelse som gjør omsorgen tung, er det helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret. Hvis familien sliter med omsorgssituasjonen på andre måter, for eksempel fordi foreldrene har psykiske problemer, er konfliktfylte eller overveldet av flere belastninger samtidig, kan barnevernet gi avlastning, for eksempel i et besøkshjem.
I praksis kan begge deler gjelde samtidig. Barnevernet kan også gi hjelp i tillegg til kommunens tjenester, hvis barnets behov ikke blir dekket på annen måte. Samarbeid mellom tjenestene er en forutsetning for at du får riktig hjelp.
En funksjonsnedsettelse er ikke grunn til å frykte barnevernet
Mange foreldre til barn med store behov er redde for at det å be om hjelp kan føre til at barnevernet kommer inn i saken. En funksjonsnedsettelse alene gir ikke grunnlag for tiltak.
Barnevernsloven § 5-1 nevner at omsorgsovertakelse kan være aktuelt når foreldrene ikke sørger for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Vilkåret er altså at foreldrene ikke sørger for behovet, og at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold. Det er en terskel som langt fra de fleste familier kommer i nærheten av. En familie som ber om avlastning, viser tvert imot at den tar ansvar.
Hva som skiller de to tjenestene i praksis
De to tjenestene har ulike roller, og det er nyttig å vite hvem du snakker med. Helse- og omsorgstjenesten vurderer ut fra barnets og familiens helse- og omsorgsbehov og gir et vedtak om tjenester. Barnevernet vurderer barnets omsorgssituasjon og utvikling og tilbyr hjelpetiltak som skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Tiltakene skal være egnet til å møte behovene (barnevernsloven § 3-1).
Bruker barnet allerede avlastning fra kommunen, trenger du ikke avslutte den for å få hjelp fra barnevernet. Gjelder begge tjenester samme barn, er det en fordel om du ber dem snakke sammen, med ditt samtykke, slik at du slipper å forklare det samme flere ganger.
Pålegg om avlastning uten samtykke kan bare vedtas av barneverns- og helsenemnda, og bare når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Det er ikke noe en familie som selv ber om avlastning, trenger å frykte. Se barnevernsloven § 3-4.
Slik går du fram
Start hos kommunen. Søk skriftlig om avlastning, og beskriv hva omsorgen innebærer i hverdagen: søvn, medisiner, tilsyn, hjelpemidler og hvor mye tid det tar. Legeerklæring og uttalelser fra habiliteringstjenesten eller skolen kan styrke søknaden.
Hvis kommunen avslår eller gir mindre enn du trenger, kan du klage. Avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og du har rett til begrunnelse og klageadgang.
Har familien også andre belastninger, kan du ta kontakt med barnevernet selv og be om hjelp. Er barnevernet allerede inne, kan du be dem koordinere med kommunen. Barnevernet kan ikke sende deg til helse- og omsorgstjenesten og avslutte saken uten å vurdere om barnet likevel trenger hjelp fra dem.
Dersom du er uenig i hva barnevernet har vedtatt, kan du klage. Les mer i artikkelen om klage til statsforvalteren.
Camilla og Erik
Camilla og Erik Strand har en datter på 9 med alvorlig epilepsi og utviklingshemming. Hun trenger tilsyn døgnet rundt, og Camilla er sykemeldt med utbrenthet. Familien tar kontakt med barnevernet fordi de tror det er barnevernet som gir avlastning.
Barnevernet forklarer at behovet skyldes datterens diagnose og ikke svikt i omsorgen, og at søknaden derfor hører hjemme hos kommunens helse- og omsorgstjeneste. De hjelper familien å sende søknaden og avtaler å følge opp. Kommunen innvilger avlastning én helg i måneden og to ettermiddager i uka.
Etter et halvt år blir Camilla syk, og familien har ikke nok nettverk. Da ber de barnevernet om hjelp til å styrke situasjonen hjemme. Barnevernet tilbyr en støttekontakt for storebror på 12, som har fått mindre oppmerksomhet.
Kort oppsummert
- Avlastning for familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver gis normalt av kommunens helse- og omsorgstjeneste (§ 3-6).
- Barnevernet kan gi avlastning som hjelpetiltak når behovet skyldes omsorgssituasjonen eller barnets utvikling (§ 3-1).
- En funksjonsnedsettelse alene er ikke grunnlag for barnevernets inngripen.
- Søk kommunen skriftlig, og klag hvis du får avslag eller for lite.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.