Avkortingsbeløpet: verdien da gaven ble gitt eller ved dødsfallet?
Avkorting verdi tidspunkt er ikke fastsatt med én fast regel i loven, og nettopp derfor blir det ofte et tvistepunkt i arveoppgjør. Har giveren og mottakeren avtalt noe konkret om verdsettelsen da gaven ble gitt, legges som regel den avtalen til grunn. Har ingen sagt noe om dette, må arvingene enten bli enige om et rimelig tidspunkt selv, eller la tingretten avgjøre det hvis de låser seg fast i uenighet. For en gave som har steget kraftig i verdi, slik en bolig eller hytte ofte gjør over ti eller femten år, utgjør valget av tidspunkt en stor forskjell for hva som faktisk skal trekkes fra i arven til mottakeren.
Berit oppdager at brorens leilighet er verdt det dobbelte i dag
Da faren til Berit ga broren en leilighet til 1,5 millioner kroner i 2010, skrev han samtidig et brev der han presiserte at gaven skulle avkortes i brorens arv. Vilkåret er dermed ikke tvilsomt, i motsetning til mange andre avkortingssaker søsken havner i. Det uklare er noe annet: leiligheten er i dag verdt rundt 3,4 millioner kroner, mer enn dobbelt så mye som da broren fikk den. Spørsmålet familien sitter igjen med etter farens død i sommer, er om det er de 1,5 millionene fra 2010, eller de 3,4 millionene leiligheten er verdt nå, som skal trekkes fra i brorens arv. Brevet fra faren sier bare at «leiligheten skal regnes som forskudd på arv og trekkes fra ved skiftet», uten et ord om hvilket beløp eller hvilket tidspunkt som skal legges til grunn. Berit har alltid tenkt på det som en selvfølge at det er dagens verdi som teller, mens broren mener like sikkert at det må være summen han faktisk mottok den gangen.
To ulike tidspunkter gir to helt ulike regnestykker
Boet for øvrig, altså alt utenom leiligheten, er verdt 6 millioner kroner og skal deles mellom Berit, broren og en tredje søster. Brukes gavetidspunktets verdi på 1,5 millioner, blir den samlede potten for beregningen 7,5 millioner kroner, som gir 2,5 millioner kroner på hver. Broren har alt fått 1,5 millioner, og får dermed 1 million til fra boet, mens søstrene får 2,5 millioner hver. Brukes i stedet dagens verdi på 3,4 millioner, blir potten 9,4 millioner, og hver andel øker til drøyt 3,1 millioner. Da har broren allerede fått mer enn sin andel gjennom selve gaven, og han får ingenting mer fra boet, mens de to søstrene i praksis deler det som faktisk finnes av kontanter og andre eiendeler mellom seg.
Loven krever ikke at broren betaler noe tilbake
Et vanlig spørsmål er om broren i det andre regnestykket må dekke differansen han i teorien har fått for mye. Det gjør han normalt ikke. Avkorting er ment å justere det broren får senere, ikke å skape et krav mot ham for verdier han allerede har mottatt og disponert fritt i ti år. Konsekvensen av å legge dagens verdi til grunn er derfor at broren står uten ytterligere arv, mens søstrene deler resten mellom seg, ikke at broren må betale penger tilbake til boet.
Avkorting verdi tidspunkt: hvorfor loven ikke gir ett fast svar
Grunnen til at avkorting ikke har en enkel hovedregel for verdsettelsestidspunkt, er at situasjonene er så forskjellige. En verdistigning som skyldes at boligmarkedet generelt har gått opp, vurderes gjerne annerledes enn en økning mottakeren selv har skapt gjennom en kostbar oppussing. Har giveren i sin tid antydet noe om hvilket beløp som skulle telle, blir det utgangspunktet. Har giveren ikke sagt noe, og verdien har endret seg mye, ender spørsmålet ofte opp som en konkret vurdering i det enkelte boet, ikke som svaret på en formel alle kan slå opp. Retten vil også kunne legge vekt på hva som fremstår rimelig mellom søsknene sett under ett, for eksempel om broren har bodd i leiligheten selv i alle disse årene og dermed også har spart husleie han ellers måtte ha betalt, eller om han har leid den ut og hatt inntekter av den underveis.
Noen foreldre unngår hele denne diskusjonen ved å skrive noe langt mer presist i gavebrevet fra første stund, for eksempel at «gavens verdi på gavetidspunktet, 1 500 000 kroner, legges til grunn ved avkortingen, uavhengig av senere verdiendring». En slik formulering hadde løst Berits familie sin tvist før den i det hele tatt oppsto. Faren hennes tenkte trolig ikke på at en leilighet kunne mer enn doble seg i verdi over femten år, og skrev derfor bare den korte, generelle setningen som nå skaper usikkerhet.
Hva familien bør gjøre når verdien har endret seg mye
Berit og søsknene bør først innhente en uavhengig takst av leiligheten på dødsfallstidspunktet, slik at diskusjonen har et konkret tall å forholde seg til i tillegg til tallet fra 2010. Deretter bør de sjekke om brevet fra faren sier noe mer enn at gaven skal avkortes, for eksempel om han antydet en indeksering eller en bestemt sum. Kommer de ikke til enighet selv, kan bostyreren foreslå en løsning, og i siste instans kan tingretten avgjøre spørsmålet som del av en skiftetvist. En advokat med arverett bør regne på begge alternativene før noen sender krav, slik at familien vet hva som faktisk står på spill før posisjonene låser seg.
Kort oppsummert
- Avkorting verdi tidspunkt, altså om gavens verdi på gavetidspunktet eller ved dødsfallet skal legges til grunn, er ikke løst med én fast regel i loven.
- Har giveren avtalt noe konkret om verdsettelsen da gaven ble gitt, er det som regel denne avtalen som følges senere.
- Brukes dagens høyere verdi, kan mottakeren ende uten ytterligere arv fra boet, men han skal normalt ikke betale noe tilbake.
- Om verdistigningen skyldes markedet eller mottakerens egen innsats, kan påvirke hvilket tidspunkt som anses rimelig å legge til grunn.
- Innhent en uavhengig takst på dødsfallstidspunktet først, det gir familien et konkret tall å diskutere ut fra i stedet for antakelser.