Avkall og arveavtaler: hva arvinger kan avtale før og etter dødsfallet
En arving kan gi helt eller delvis avkall på arv, både før og etter dødsfallet, og kalles gjerne arveavkall. Arven fordeles da som om arvingen var død før arvelateren (arveloven § 74). Avkall på arv som ikke er falt gis til arvelateren, og avkall på falt arv gis overfor dødsboet. Du kan derimot ikke selge eller pantsette arv du ennå ikke har fått, for slike avtaler er ugyldige (§ 73). Arvingene kan før dødsfallet avtale seg imellom hvordan eiendeler skal deles, og de står friere etter dødsfallet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arveavkall: slik sier du nei til arv
Et arveavkall betyr at en arving sier fra seg arven, helt eller delvis. Det er arveloven § 74 som gir adgangen, og den gjelder både før og etter dødsfallet. Du kan altså si nei til arv som ikke er falt ennå (fremtidig arv), og du kan si nei til arv etter at arvelateren er død (falt arv).
Det som skjer, er enkelt å si og lett å misforstå. Arven fordeles som om du var død før arvelateren. Du kan ikke velge hvem som skal få din del. Loven bestemmer det, slik den ville gjort hvis du hadde vært død. Les mer om hele regelverket i arveloven.
Avkall er ikke det samme som å la arven ligge. Så lenge du ikke har gitt avkall, er du arving med de rettighetene og pliktene det innebærer.
Før dødsfallet: hva du kan og ikke kan avtale
Arveloven § 73 setter en tydelig grense. En avtale om å selge, pantsette eller foreta andre disposisjoner over fremtidig arv er ikke gyldig uten særskilt hjemmel i lov. Med fremtidig arv menes også retten til arv når ektefellen eller samboeren til arvelateren sitter i uskifte (har overtatt boet uten å dele det).
Det betyr at du ikke kan selge arven din til en kjøper, og at banken ikke kan få gyldig pant i den. Kreditorene dine kan heller ikke ta utleggspant i arv som ikke er falt. Denne regelen beskytter både arvingen og arvelateren mot at noen blander seg inn i familiens økonomi lenge før dødsfallet.
Noen avtaler er likevel lov:
- Du kan gi avkall på fremtidig arv. Avkallet gis til arvelateren selv.
- Arvingene kan avtale seg imellom hvordan eiendeler skal deles i det fremtidige skifteoppgjøret.
- Arvelateren kan binde seg ved en arvepakt til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. Det følger av arveloven § 49, og du kan lese mer i artikkelen om arvepakt.
Arvelateren kan altså binde seg, og arvingen kan si fra seg. Men ingen kan selge det som ennå ikke er hans eller hennes.
En arvepakt opprettes etter de samme formreglene som et testament. Er arvelateren under vergemål, kreves i tillegg samtykke fra statsforvalteren i den grad pakten gjelder midler han eller hun ikke selv rår over. Arvepakten binder bare arvelateren, og den gir ikke arvingene noe de kan selge.
Etter dødsfallet: arvingenes friere stilling
Når arvelateren er død, er arven falt, og bildet er et annet. Du kan nå rå over arven din. Kreditorene dine kan ta utleggspant i den, og du kan selge eller bruke den som du vil.
Det er likevel en grense. De rettighetene du har under selve skiftet, kan du ikke overføre til en annen på annen måte enn ved å gi avkall på arven. Du kan altså ikke selge «retten til å delta i skiftet» og tre ut. Du kan gi avkall, og da gjelder reglene i § 74 om at arven fordeles som om du var død.
Avkall på falt arv gis overfor dødsboet. Om du kan ombestemme deg etter at avkallet er gitt, er et eget spørsmål. Du kan lese om det i artikkelen om å angre et arveavkall. Ofte skjer det i et privat skifte, der arvingene selv deler boet. Les mer om det i artikkelen om privat skifte.
Skal boet skiftes privat, må en myndig arving overfor retten ta ansvaret for arvelaterens forpliktelser, og det må skje innen 60 dager etter dødsfallet, med mindre retten setter en annen frist (arveloven §§ 116 og 117). En arving som har gitt avkall, regnes som død og er ikke lenger med i delingen.
Arvingene kan også enes om en annen fordeling enn den loven eller testamentet gir. Alle som berøres, må være med på avtalen. Slike skifteavtaler er en egen kategori og kommer i tillegg til avkall. En arving kan for eksempel si seg fornøyd med pengene og la en annen få huset, uten at noen gir avkall.
Hvem får arven når noen gir avkall?
Har arvingen som gir avkall egne barn, går hennes del som hovedregel til barna. Det følger av § 4 at et barns del av arven går til barnets livsarvinger når barnet er dødt, med lik andel på hver gren. Se arveloven § 4. Har hun ingen barn, går delen til de andre barna eller deres livsarvinger.
Loven bruker ordet arving om alle som har rett til arv, enten det følger av loven eller av testament. Et avkall kan derfor også gjelde det du er tilgodesett med i et testament.
Det er derfor avkall ofte brukes til å hoppe over en generasjon. Andre gir avkall fordi de ikke trenger pengene, eller fordi de ikke vil være med i oppgjøret. Noen vil gjerne at barnebarna skal få arven direkte. Skal den derimot gå til en bestemt søster eller en venn, hjelper ikke avkall. Da må du ta imot arven og gi den videre som gave, eller bli enig med de andre arvingene om en annen fordeling.
Avkall fra ektefelle og samboer
En ektefelle eller samboer kan gi avkall på retten til å sitte i uskifte. Avkall på arv etter den som døde først, kan gis til den lengstlevende som sitter i uskifte. Det betyr for eksempel at et barn kan gi avkall på arven etter far mens mor sitter i uskifte, og da gis avkallet til mor.
Ordningen er praktisk når barn og lengstlevende vil avklare arvegangen tidlig, for eksempel når barna ikke trenger pengene, og vil sikre at barnebarna arver.
Slik formulerer du et avkall
Paragraf 74 nevner ingen formkrav. Likevel bør et avkall være skriftlig, så det kan dokumenteres. Skriv hvem du er, hvilken arvelater det gjelder, om avkallet er helt eller delvis og i så fall hvor stor andel eller hvilket beløp, og sett dato og underskrift. Gi det til riktig mottaker, som er arvelateren før dødsfallet og dødsboet etter. Ta vare på bekreftelsen på at det er mottatt.
tre søsken og 2,4 millioner kroner
Helga dør og etterlater seg 2 400 000 kroner. Hun har tre barn, Frida, Geir og Hedda, og ingen ektefelle. Uten testament arver barna likt, 800 000 kroner hver.
Frida har to barn og gir avkall på hele sin arv overfor dødsboet. Hennes del på 800 000 kroner går til de to barna hennes, 400 000 kroner til hver. Hedda og Geir får fortsatt 800 000 kroner hver. Hadde Frida bare gitt avkall på halvparten av arven sin, 400 000 kroner, ville de pengene gått til barna hennes, mens hun selv beholdt 400 000 kroner.
Hadde det vært Geir som ga avkall, og Geir ikke hadde barn, ville delen hans gått til Frida og Hedda. Da hadde de fått 1 200 000 kroner hver.
Skulle Frida derimot ønske at hele hennes del gikk til Hedda, hjelper ikke avkall. Hun måtte i så fall ta imot 800 000 kroner og gi dem videre til Hedda som gave. Eller hun måtte bli enig med de andre om en annen fordeling.
Kort oppsummert
- Du kan gi avkall på arv helt eller delvis, før og etter dødsfallet. Arveavkall betyr å si nei til arv slik at arven fordeles som om du var død.
- Fremtidig arv kan ikke selges eller pantsettes. Avtaler om det er ugyldige.
- Arvingene kan før dødsfallet avtale hvordan eiendeler skal deles, og etter dødsfallet kan de råde over arven og enes om fordelingen.
- Du kan ikke bestemme hvem som får delen du gir avkall på. Den går til dine barn eller, hvis du ikke har noen, til de andre arvingene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.