Avdødes profil på sosiale medier: minneside eller sletting
Loven har ingen egen regel om sosiale medier-profiler etter et dødsfall. Plattformene har i stedet egne prosedyrer der nære pårørende kan be om minneside eller sletting ved å dokumentere dødsfallet. Profilen bygger på en avtale med plattformen, så vilkårene avgjør hva dødsboet kan kreve. Å logge inn med avdødes passord uten rett til det kan i verste fall være straffbart.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en profil er rettslig sett
Sosiale medier-profilen til en som har dødd, er ikke en ting som arves slik som en bil eller en konto i banken. Den er en avtale mellom den avdøde og plattformen, og bygger på vilkårene den avdøde godtok da profilen ble opprettet. Arveloven har ingen egen regel om digitale profiler. Dødsboet overtar avdødes rettigheter og plikter, men bare så langt avtalen og plattformens vilkår gir rom for det.
For deg som pårørende betyr det at du ikke kan regne med automatisk tilgang. Det du kan gjøre, er å følge plattformens egen prosedyre. Vilkårene og prosedyrene endres, så sjekk alltid hjelpesidene til plattformen før du starter.
To vanlige valg: minneside eller sletting
De fleste store plattformene har to hovedløsninger.
Den første løsningen er minneside. Profilen blir stående som et minne. Meta, som eier Facebook og Instagram, tilbyr at en profil kan gjøres om til en minneside. Da vises ofte ordet «minnes» ved navnet, og profilen markeres som et minne i stedet for en aktiv profil. Innholdet som ble delt, kan bli stående, men ingen skal kunne logge inn på siden. På Facebook kan en person i tillegg ha pekt ut en minnekontakt på forhånd, som kan forvalte siden.
Den andre løsningen er sletting. Nære pårørende kan be om at profilen fjernes helt. Plattformene krever vanligvis dokumentasjon, for eksempel en dødsattest eller en dødsannonse, og at du kan vise at du er i nær familie.
Hva som er mulig for andre tjenester, for eksempel e-post, skylagring og spill, følger tilsvarende av vilkårene deres. Google har for eksempel en funksjon der brukeren selv kan bestemme hva som skal skje med kontoen hvis den blir inaktiv.
Slik går du frem
- Finn plattformens hjelpeside for dødsfall eller minnesider. Søk etter «minneside», «avdød» eller «deceased» på plattformens hjelpesenter.
- Samle dokumentasjon: dødsattest eller annen bekreftelse på dødsfallet, og dokumentasjon på at du er nær familie.
- Send forespørselen via plattformens skjema. Ikke bruk avdødes konto til det.
- Har avdøde pekt ut en minnekontakt eller en digital arving, har den personen egne muligheter. Spør i familien om noen vet om det.
- Er flere i familien uenige om hva som skal skje, bør dere bli enige før dere sender forespørselen. Plattformene har sjelden mulighet til å avgjøre en strid i familien.
Svaret kan ta tid, og plattformen kan avslå hvis dokumentasjonen er mangelfull. Du kan sende inn på nytt med bedre dokumentasjon.
Hvorfor du ikke bør logge inn med avdødes passord
Mange nære pårørende vet passordet og er fristet til å logge inn. Det kan være problematisk. Straffeloven § 204 rammer den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til et datasystem eller en del av det. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år. Om det blir straffbart i din situasjon, avhenger av om du hadde rett til tilgangen. Plattformens vilkår forbyr dessuten ofte at andre bruker kontoen.
Avdøde kan også ha delt private samtaler med andre, og de har egne personvernhensyn. Å lese eller sende meldinger fra avdødes konto kan derfor volde problemer for både deg og de som har skrevet til avdøde.
Digitale kjøp og abonnementer er behandlet i artikkelen om digitale kjøp og arv. Mer om hvem som kan få tilgang til avdødes e-post og skytjenester, står i artikkelen om avdødes Facebook, e-post og sky.
Bilder og innlegg
Bilder og tekster som avdøde har publisert, kan være vernet av opphavsrett. Opphavsretten går i arv og varer i 70 år etter utgangen av dødsåret (åndsverkloven § 11). Vil du gjenbruke bilder fra profilen, for eksempel i en minnebok, bør du spørre dem som eier rettighetene, og som regel er det dødsboets arvinger. Bilder der andre er avbildet, har egne personvernhensyn.
Vil du ta vare på innholdet, kan du be plattformen om en kopi av dataene. Hva plattformen gir ut til pårørende, følger av vilkårene og prosedyrene deres.
Henrik og profilen til faren
Henriks far, Magnus, døde i september. Magnus hadde en aktiv Facebook-profil med mange bilder fra turer. Henrik kjenner passordet, men vil ikke bryte noe. Han går inn på Facebooks hjelpesenter og finner skjemaet for å be om en minneside.
Han legger ved en kopi av dødsattesten og forklarer at han er sønn. Etter en tid svarer Facebook at profilen er gjort om til en minneside. Familien kan fortsatt se bildene og minnene, og venner kan skrive hilsener. Henriks søster Mia ønsker at profilen skulle vært slettet, så de blir enige om å la den stå som minneside først. Skulle de ombestemme seg, kan nære pårørende senere be om sletting.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om avdødes profiler på sosiale medier.
- Plattformene har egne prosedyrer for minneside og sletting, og krever dokumentasjon på dødsfallet.
- Vilkårene i avtalen med plattformen avgjør hva dødsboet kan kreve.
- Logger du inn uten rett, kan det i verste fall være straffbart etter straffeloven § 204.
- Be om minneside eller sletting via plattformens skjema, og ikke bruk avdødes konto til å sende forespørselen.
- Bli enige i familien før dere velger, for en sletting er vanskelig å angre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.