Når avdøde bare har fjerne slektninger: slik finnes arvingene
Når avdøde bare har fjerne slektninger, er det tingretten som skal lete etter arvingene, ikke du. Retten skal etter arveloven § 90 selv forsøke å finne slektsarvinger og varsle dem. Er ingen i familien villig til å skifte boet privat, kan retten åpne offentlig skifte, der en bostyrer klarlegger hvem som er arvinger. Finnes ingen arvinger, går formuen til frivillig virksomhet for barn og unge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan være arving i en fjern slekt
Loven setter en grense for hvor langt ut slekten rekker. Arvingene kommer i tre grupper. Først avdødes barn, så foreldrene og deres barn, deretter besteforeldrene og deres barn og barnebarn (arveloven § 6). Fjernere slektninger enn besteforeldrenes barnebarn har ikke arverett etter loven.
Det betyr at onkler, tanter og søskenbarn kan arve, mens tremenninger og andre i den ytre slekten ikke gjør det. Søskenbarn arver heller ikke på egen hånd. De arver som barn av en døde onkel eller tante, og bare på vegne av den som er død.
Når du hører «jeg er i slekt med avdøde», er det altså ikke nok. Du må kunne plasseres i en av de tre gruppene, og ingen i en tidligere gruppe må være i live.
Tingretten leter etter arvingene
Dødsfallet meldes til tingretten (arveloven § 89). Etter arveloven § 90 skal retten kontrollere om det finnes testament, og den bør av eget tiltak forsøke å finne slektsarvinger som kan ha krav på arv. Retten skal varsle dem som kan ha krav, og kan om nødvendig be politiet om hjelp til å finne ut hvor folk oppholder seg.
Ektefelle, samboer, nærmeste slektninger og testamentsarvinger plikter å gi retten opplysninger om det de vet om formuen og slektskapsforholdene. Et nært familiemedlem som vet om en fjern fetter i Sverige, skal si fra om det.
Boet behandles av tingretten i den rettskretsen der avdøde bodde (arveloven § 84). Er det en arving som er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, skal det settes av arv til vedkommende (§ 146) og forvaltes etter lov om forsvunne personer.
Offentlig skifte og bostyrer
Ingen arving har plikt til å skifte privat. Skal et bo skiftes privat, må en arving påta seg ansvar for avdødes gjeld innen 60 dager etter dødsfallet (arveloven § 117). Når ingen har meldt seg, åpner retten etter § 129 av eget tiltak offentlig skifte hvis det er utvilsomt at eiendelene dekker skifteomkostningene. Rekker ikke eiendelene, kan retten åpne offentlig skifte hvis det foreligger særlige grunner, og da dekker staten kostnadene opp til 50 ganger rettsgebyret.
Ved offentlig skifte oppnevner retten som regel en bostyrer (§ 134). Under skiftet skal eiendeler og forpliktelser klarlegges, og det skal klarlegges hvem som er arvinger (§ 135). Bostyreren kartlegger slekten og gir arvingene beskjed.
Det er altså ikke arvingene som må grave. Det er også ingen frist de må ha overholdt for å bli med: retten til arv foreldes først ti år etter dødsfallet (§ 71), og så lenge boet er under offentlig skifte, løper ikke fristen.
Ragnhild og de fjerne slektningene
Ragnhild er 84 og dør ugift og barnløs. Foreldrene og søsknene er døde, og søsknene hadde ingen barn. Besteforeldrene er også døde. Hun etterlater 1 200 000 kr og har ikke skrevet testament. Tingretten ser at boet ikke er krevd skiftet privat og åpner offentlig skifte. Bostyreren finner slekten.
Arven deles i to: 600 000 kr til morens side og 600 000 kr til farens side.
På morens side er mormor og morfar døde. Deres barn er Ragnhilds mor, som er død uten andre etterkommere enn Ragnhild og hennes avdøde søsken, og onkelen Kåre, som også er død. Kåre etterlot Bente og Svein, Ragnhilds søskenbarn. Disse trer inn i hans sted og får 300 000 kr hver.
På farens side er farfar og farmor døde. Deres barn er Ragnhilds far, som er død, og tante Åse, som lever. Åse får 600 000 kr.
Ragnhild hadde også en tremenning, Linda, som hun besøkte hver jul. Linda arver ingenting, siden hun står utenfor lovens krets.
Når det ikke finnes noen arving
Er det ingen slektninger som kan arve og ingen testament, går nettoformuen til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge (arveloven § 76 og § 3). Departementet kan i særlige tilfeller etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått avdøde nær.
Det betyr at en tremenning, en nær venn eller en nabo som har stelt avdøde i mange år, kan søke departementet. Det gir ingen rett til å få noe, men en mulighet. Departementet treffer da også avgjørelsene under skiftet som arvingene ellers ville tatt, og sørger for at gravferd og gravstell er dekket (§ 77).
Hva du kan gjøre hvis du tror du er arving
Er du i en av de tre gruppene og ikke har hørt noe fra retten, kan du kontakte tingretten i avdødes bostedsdistrikt. Ha med dokumentasjon som viser slektskapet, for eksempel fødselsattester eller utskrifter fra folkeregisteret, som viser kjeden fra deg til avdøde eller til felles besteforeldre.
Har du blitt oversett, kan du etter arveloven § 69 kreve arven fra dem som har fått den, innen foreldelsesfristen på ti år.
Hele rekkefølgen for dem uten nær familie står i hvem arver hvis avdøde ikke har familie.
Kort oppsummert
- Arveretten går bare ut til besteforeldrenes barnebarn. Tremenninger og fjernere slekt arver ikke.
- Tingretten skal selv lete etter fjerne slektninger og varsle dem (arveloven § 90).
- Melder ingen seg til privat skifte, kan retten åpne offentlig skifte, og en bostyrer klarlegger arvingene (§§ 129, 134 og 135).
- Finnes ingen arvinger, går formuen til frivillig virksomhet for barn og unge (§ 76).
- Du kan kreve arv i ti år etter dødsfallet (§ 71).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.