Kan jeg kreve attest og avtalt referanse som del av sluttpakken?

Sluttpakke uten avtalt attest og referanse er en halvferdig avtale

Loven gir deg rett til en enkel skriftlig attest når arbeidsforholdet opphører, men den sier lite om hva attesten faktisk skal inneholde utover stilling og hvor lenge du har jobbet der. Det er dette tomrommet en sluttpakkeforhandling fyller. Så lenge du og arbeidsgiver likevel skal bli enige om penger, fritak fra arbeidsplikt og sluttdato, koster det arbeidsgiver ingenting ekstra å samtidig avtale nøyaktig hva attesten skal si og hvem som stiller som referanse. Problemet oppstår når arbeidstakere behandler attest og referanse som noe de kan ordne etterpå. Når sluttavtalen først er signert, er forhandlingskortet borte, og du er avhengig av at noen holder et løfte som aldri ble skrevet ned. Be derfor om at både ordlyden og navnet på referansepersonen står i selve sluttavtalen, ikke i en e-post fra HR som kan tolkes ulikt senere.

Enis fikk «samarbeidsutfordringer» som begrunnelse – slik endte formuleringen i attesten

Enis hadde jobbet fem år som kundekonsulent hos en IT-forhandler i Bergen da han ble innkalt til møte med den nye salgssjefen. Begrunnelsen var vag: samarbeidsutfordringer med det nye teamet. Han fikk tilbud om noen måneders lønn mot å slutte frivillig, og ba om betenkningstid. Det han fryktet mest, var ikke pengene, men at ordet «samarbeidsutfordringer» skulle dukke opp igjen i en attest en fremtidig arbeidsgiver kunne lese. I forhandlingene krevde han at attesten skulle si at han «fratrådte etter omorganisering av salgsavdelingen», en nøytral formulering uten antydning om skyld. Han ba også om at den forrige salgssjefen, som han hadde jobbet godt med i fire av de fem årene, skulle stå som referanse, med en kort, skriftlig avtalt tekst om hva vedkommende kunne fortelle videre. Begge deler ble tatt inn i sluttavtalen før Enis signerte noe som helst.

Hva en attest bør si, og hva den aldri bør si

En god attest svarer på tre ting: hvilken stilling du hadde, hvor lenge du var ansatt, og gjerne hvilke arbeidsoppgaver som lå til stillingen. Den skal ikke inneholde karakteristikker av deg som person, og den bør aldri antyde en årsak til at forholdet opphørte, med mindre dere begge er enige om at nettopp den årsaken skal stå der. «Fratrådte etter overenskomst» eller «sluttet i forbindelse med omorganisering» er trygge formuleringer. «Ble sagt opp grunnet samarbeidsproblemer» er det motsatte, uansett hvor rimelig arbeidsgiver mener påstanden er. Be om å se utkastet til attest før du signerer sluttavtalen, ikke etter. Da har du fortsatt noe å forhandle med, og du slipper å oppdage formuleringen først når den ligger ferdig undertegnet i innboksen din, skrevet av noen som for lengst har glemt detaljene i saken din.

Hvem bør stå som referanse, og hva kan personen faktisk fortelle videre

Ingen lov pålegger en arbeidsgiver å stille noen som muntlig referanse for deg. Det gjør en navngitt referanse til noe du må forhandle deg til, ikke noe du kan kreve i kraft av loven alene. Velg en person som faktisk kjenner arbeidet ditt og har et godt forhold til deg, ikke automatisk nærmeste leder hvis det er nettopp den relasjonen som er årsaken til at du slutter. Be om et kort, skriftlig avtalt utgangspunkt for hva referansen vil si dersom noen ringer: stilling, ansvarsområder, og gjerne én konkret positiv erfaring. Dette handler ikke om å legge ord i munnen på noen, men om å sikre at historien er den samme uansett hvem som svarer telefonen, og at den stemmer med det attesten sier. Skriv navn, tittel og telefonnummer på referansepersonen direkte inn i sluttavtalen, ikke bare stillingstittelen.

Når arbeidsgiver ikke vil love ordlyd på forhånd

Noen arbeidsgivere nøler med å binde seg til eksakt tekst før attesten skal skrives, gjerne med henvisning til at «det er standard mal hos oss». Da ber du om et konkret utkast innen en avtalt frist, gjerne én uke, som en del av sluttavtalen. Nekter de fortsatt, er det verdt å spørre seg hvorfor en så billig innrømmelse møter motstand, for kostnaden for arbeidsgiver er nær null sammenlignet med resten av pakken. Skriv i så fall selv et forslag til formulering, og send det som en del av ditt motforslag i forhandlingene, sammen med kravet om at referansen navngis. De fleste selskaper godtar det raskt, fordi alternativet er å fortsette en konflikt de helst vil avslutte. Er du usikker på hva som er rimelig å be om ellers, kan et blikk på hva en normal sluttpakke i Norge faktisk inneholder, gi deg et bedre sammenligningsgrunnlag før du signerer.

Kort oppsummert

• Attest og referanse er ikke lovfestet i detalj, og blir derfor et forhandlingspunkt i sluttpakken, ikke en selvfølge du kan ordne etterpå.
• Ordlyden i attesten bør begrenses til stilling, ansettelsestid og arbeidsoppgaver, uten karakteristikker eller antydet skyld.
• Navn, tittel og telefonnummer på referansepersonen bør stå skrevet i selve sluttavtalen, sammen med et avtalt utgangspunkt for hva vedkommende sier.
• Krav om attest og referanse bør fremmes før du signerer sluttavtalen, aldri som noe du ordner etterpå.
• De fleste arbeidsgivere sier ja fordi innrømmelsen koster dem lite sammenlignet med resten av sluttpakken.