Fra asylmottak til kommune: slik foregår bosettingen

Bosetting er en avtale mellom staten og kommunene

Utlendingsloven og integreringsloven gir ikke flyktninger en rett til å få en bestemt kommune. Bosettingen skjer etter regjeringens beskrivelse ved at kommunene sier hvor mange de vil ta imot, og IMDi fordeler de som skal bosettes på bakgrunn av det. Det er frivillig for kommunene å si ja. Når kommunen har sagt ja til et antall, finner IMDi riktig kommune til den enkelte eller familien.

Dette skjer først når du har en tillatelse som gir rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Integreringsloven § 9 nevner blant annet oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28, overføringsflyktninger og kollektiv beskyttelse etter § 34. Bor du i mottak i påvente av bosetting, kan vertskommunen for mottaket kartlegge kompetansen din (§ 6) og gi deg andre integreringsfremmende tiltak (§ 7).

Hva IMDi legger vekt på når kommunen velges

IMDi tar etter det som er beskrevet fra regjeringen hensyn til dokumenterte helseutfordringer, familie som allerede er bosatt, kompetansen, utdanningen og arbeidserfaringen din, og hva slags tilbud kommunen har. Du kan melde fra om ønsker, og IMDi har lov til å registrere bosettingsønsker og særlige forhold som bør tas hensyn til (integreringsforskriften § 51). Det betyr ikke at ønsket blir oppfylt.

Har du slektninger som allerede bor i en kommune, bør du si fra til mottaket så tidlig som mulig. Dokumenter slektskapet hvis du kan.

Bosetting kan i særlige tilfeller skje før det er fattet endelig vedtak om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 17-28 annet ledd. Det er unntaket.

Du får ett tilbud, og det kan ikke påklages

Vedtaket om bosetting er ikke et vedtak du kan klage på. Utlendingsforskriften § 17-29 tredje ledd sier at forvaltningslovens regler om klage ikke gjelder for vedtak om bosetting av utlending i en kommune. I praksis gir IMDi deg ett tilbud om kommune. Si fra til mottaket og IMDi dersom du mener at tilbudet bygger på feil opplysninger, for eksempel om helse eller familie. Du kan også be dem om å vurdere saken på nytt.

Vedtak om overføring til nytt innkvarteringssted, kommunebosetting eller bortfall av botilbud kan tvangsfullbyrdes etter utlendingsloven § 96. Vedtakene kan altså gjennomføres med tvang hvis det skulle bli nødvendig.

Bolig etter bosetting

Skal du leie bolig i den nye kommunen, gjelder husleieloven slik den gjør for andre leietakere. Leieavtalen skal være skriftlig, og reglene om depositum og oppsigelse gjelder som ellers. Hva som er spesielt for leieforhold i introduksjonstiden, står i artikkelen om flyktningers leieforhold.

Selvbosetting: å finne bolig selv

Har du arbeid eller annen inntekt og et sted å bo, står du fritt til å flytte selv. Dette kalles selvbosetting. Noen kommuner har avtalt selvbosetting, der du finner bolig selv, men kommunen godkjenner det og følger deg opp. Kommunen kan velge å si nei.

Hvem som har ansvaret for introduksjonsprogrammet ditt, avhenger av hvor du er bosatt. Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram så snart som mulig og senest tre måneder etter bosetting, se integreringsloven § 12 annet ledd. Kommunens plikter gjelder ikke overfor deg hvis du har avbrutt eller avvist deltagelse (§ 3 tredje ledd).

Spør kommunen og IMDi hva du i så fall har rett til hvis du bosetter deg på egen hånd. Det varierer etter tillatelsen din og hvor lenge du har vært i landet.

Kort oppsummert

• Bosetting av flyktninger skjer etter avtale mellom staten, ved IMDi, og kommunen, og kommunene sier selv hvor mange de vil ta imot.
• Du kan som hovedregel ikke velge kommune, og du får ett tilbud som du ikke kan klage på.
• IMDi legger vekt på helse, familie, kompetanse og kommunens tilbud, og du kan melde fra om ønsker.
• Selvbosetting er mulig hvis du har bolig og kan forsørge deg, men kommunen kan nekte avtalt selvbosetting.
• Introduksjonsprogrammet starter senest tre måneder etter bosetting.