Kan arvingene bli enige om en annen fordeling enn loven sier?
Ja, arvingene kan bli enige om en annen fordeling enn loven eller testamentet gir, så lenge alle som berøres er med på det. Avtalen må inngås etter dødsfallet, for avtaler om fremtidig arv er ikke gyldige uten særskilt hjemmel i lov. En arving kan også gi avkall på hele eller deler av arven. For mindreårige arvinger er det vergen som handler, og gir avtalen barnet mindre enn det har krav på, trengs det i mange tilfeller samtykke fra statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arvingene kan fordele annerledes enn arvereglene
Lovens arveregler og et eventuelt testament sier hva hver arving har krav på. Men kravet er arvingens eget. Er alle arvingene enige om en annen løsning, står de i hovedsak fritt.
Det er vanlig. En søster vil ha huset, en bror vil heller ha penger. Én får innboet fordi hun bor nærmest, en annen en høyere sum i kroner. Slike ordninger er ofte både enklere og rimeligere enn å dele alt likt.
Alle som har en rett i boet, må være med. Det gjelder også en arving som etter testamentet bare skal ha en bestemt gjenstand. En som står utenfor avtalen, er ikke bundet av den og kan gjøre sin lovlige arv gjeldende.
Avtalen må inngås etter dødsfallet
Det kan ikke avtales på forhånd. Etter arveloven § 73 er en avtale om å selge, pantsette eller foreta andre disposisjoner over fremtidig arv ikke gyldig uten særskilt hjemmel i lov. Med fremtidig arv menes også retten til arv når arvelaterens ektefelle eller samboer sitter i uskifte.
En arving kan derimot etter dødsfallet disponere over arven som er falt. Hun kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv, jf. § 74. Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
Det er altså to ulike ting. En avtale om å dele annerledes, der arvingene bytter og forhandler, er ikke det samme som at én gir avkall. I praksis kan en avtale likevel komme til å bety at en arving gir fra seg deler av sin arv. Da bør avtalen si det klart.
Når arvingen er mindreårig eller under vergemål
Er en arving mindreårig, er det vergen som representerer henne under skiftet, jf. arveloven § 139. Foreldrene er som regel verger i fellesskap.
Vergen kan ikke inngå hvilken som helst avtale. Etter vergemålsloven § 42 skal vergen ha statsforvalterens samtykke til å gi avkall på arv på vegne av den som er under vergemål, med mindre arven har ubetydelig verdi. Vil et barn få mindre enn det har krav på, kan avtalen i praksis ramme dette. Da bør dere ta saken til statsforvalteren før dere signerer.
Vergemålsloven § 41 gir egne regler om gaver, arveforskudd og uskifte.
huset eller pengene
Live er 72 og dør uten testament. Hun etterlater seg to voksne barn, Petter og Frida, og ingen ektefelle. Boet består av en enebolig verdsatt til 4 200 000 kroner og 600 000 kroner på konto. Det er ikke noe gjeld.
Etter loven skal barna dele likt, altså 2 400 000 kroner hver. Petter ønsker å bo i huset. Frida trenger penger til å kjøpe sin egen leilighet.
De avtaler at Petter overtar huset til 4 200 000 kroner, og at Frida får hele kontoen på 600 000 kroner og 1 800 000 kroner kontant fra Petter. Til sammen får hun 2 400 000 kroner. Petter tar opp et lån på 1 800 000 kroner og betaler henne.
Hadde de i stedet blitt enige om at Frida skulle ha 2 800 000 kroner fordi hun hadde pleiet moren, måtte begge skrive under. Uten Petters underskrift gjelder lovens fordeling.
Avtalen settes opp skriftlig, og Petter tinglyser overføringen av boligen.
Slik gjør dere avtalen gyldig og holdbar
Selv om loven ikke krever skriftlighet for en vanlig skifteavtale, er den et godt hjelpemiddel. Etter arveloven § 119 bør det settes opp et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og som undertegnes av arvingene. Eiendeler skal overføres etter den fordelingen det er enighet om, og ved fast eiendom bør det sørges for tinglysing.
Avtalen bør si hvem som får hva, til hvilken verdi, hvem som betaler ut hvem og når, og hva som skjer med gjeld og skatter. Den bør også si at ingen har noe krav mot boet utover det som står i avtalen.
Alle arvinger bør ha en signert kopi. Vær særlig nøye der noen får mindre enn de ville fått etter loven. Hold det som er dokumentert opp mot hva dere faktisk er enige om, slik at ingen kan hevde at de ble presset eller ikke forsto hva de skrev under på.
Når kan avtalen likevel angripes?
En avtale mellom arvinger er en avtale som alle andre. Den kan bli ugyldig hvis en av partene ble lurt, truet eller presset, eller hvis hun mangler evne til å forstå hva hun gjør. Avtaleloven § 36 gir også domstolene adgang til å endre urimelige avtaler.
Gjelder det mindreårige, kan feil bruk av vergens myndighet gjøre avtalen ugyldig overfor barnet. Er eiendeler glemt i fordelingen, oppstår det lett ny strid. Gå derfor nøye gjennom boet før avtalen undertegnes.
Er dere usikre på om avtalen er gyldig, eller blir dere uenige underveis, kan hver arving kreve offentlig skifte, så lenge det private skiftet ikke er avsluttet.
Kort oppsummert
- Arvingene kan bli enige om en annen fordeling enn loven eller testamentet, så lenge alle som berøres, er med.
- Avtalen må inngås etter dødsfallet. Avtaler om fremtidig arv er ikke gyldige uten hjemmel i lov, jf. arveloven § 73.
- Avkall på arv er mulig etter § 74.
- For mindreårige handler vergen, og avkall på arv krever statsforvalterens samtykke med mindre arven er ubetydelig.
- Sett opp avtalen skriftlig, signer den, og tinglys når fast eiendom flyttes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.