Hvem arver uskifteboet når lengstlevende ikke etterlater slekt?

Hovedregelen: deling i to halvdeler

Når den lengstlevende dør uten at uskiftet er skiftet, skal uskifteformuen etter § 29 deles likt mellom to grupper. Den ene er arvingene etter den førstavdøde. Den andre er arvingene etter den lengstlevende. Hver gruppe får halvparten.

Dette er regelen i det vanlige tilfellet. Den lengstlevende har for eksempel egne barn fra et tidligere forhold, og avdødes barn deler da boet med dem. Er det felles barn, er de arvinger etter begge, og de får alt.

Reglene skiller ikke mellom hva som var den førstavdødes og hva som var den lengstlevendes. Alt som lå i potten, deles etter denne hovedregelen, med mindre noe annet er avtalt eller bestemt i testament eller ektepakt.

Når lengstlevende ikke har slekt

Spørsmålet her er hva som skjer når den lengstlevende ikke har noen arvinger. Svaret står i § 29: Finnes verken arvinger etter loven eller testamentsarvinger etter den lengstlevende, går hele arven til den førstavdødes arvinger.

Det er viktig å forstå hva «ingen arvinger» betyr. Den lengstlevende kan være uten barn og barnebarn og likevel ha slekt som arver. Etter § 5 arver foreldrene hvis det ikke er livsarvinger, og er en av dem død, går den delen til hennes eller hans livsarvinger, altså søsken, nevøer og nieser. Er ingen av dem i live, går arven til besteforeldrene eller deres barn og barnebarn etter § 6. Først når alle disse er borte, har hun «ingen slekt» i lovens forstand.

Når alt går til den førstavdødes side, regnes også mulige arvinger etter §§ 5 og 6 med. Selv om avdøde ikke hadde barn, kan altså foreldre, søsken eller deres barn komme inn.

Testament snur regnestykket

Har den lengstlevende skrevet testament, har hun testamentsarvinger. Da er hun ikke uten arvinger i lovens betydning. Halvparten går til de personene eller organisasjonene hun har testamentert til, og halvparten til den førstavdødes arvinger.

Et testament som gir alt til en venn eller en organisasjon, gir derfor bare rett til halve potten, ikke hele. Den andre halvdelen går til førstavdødes arvinger, hvis ikke noe annet er bestemt.

Hvem regnes som arvinger etter den førstavdøde

Etter § 26 tar den førstavdødes arvinger bare arv i et uskiftet bo hvis de lever når den lengstlevende dør. Hadde Emil dødd før Åse, ville han ikke tatt arv i uskifteboet.

Bygger uskiftet på samtykke fra en arving, for eksempel et særkullsbarn som sa ja, tar den arvingen arv selv om han døde før den lengstlevende. Andelen fordeles da ut fra hvem som var hans arvinger da han døde.

Har lengstlevende sittet i uskifte med arvinger i en arvegangsklasse som senere er dødd ut, går arven ikke videre til en fjernere klasse.

Skal du sjekke hvordan fordelingen ser ut i ditt eget tilfelle, må du kartlegge hvem som lever, hvem som har testamentert til hvem, og om noen har samtykket til uskiftet.

Hva «ikke noe annet er bestemt» betyr

Hovedregelen i § 29 gjelder «om ikke noe annet er bestemt». Det kan bety flere ting. Ektefellene kan ha gjort en ektepakt som regulerer fordelingen. Uskiftet kan bygge på en avtale med arvingene. Eller noen kan ha bestemt noe i testament.

Har lengstlevende overtatt førstavdødes særeie i uskifte, deles uskifteformuen etter verdiforholdet mellom ektefellenes særeier på det tidspunktet uskiftet ble etablert, hvis ikke ektepakten gir en mer lik fordeling. Er det også felleseie, regnes halvparten av felleseiet inn for hver av ektefellene. Har det vært delvis arveoppgjør etter den ene av dem, skal det tas hensyn til det når andelene regnes ut.

I tilfellet uten slekt og uten testament får disse reglene mindre å si. Alt går til én side, og det er uten betydning hvordan potten er sammensatt.

Hvordan arvingene i praksis får overta

Når den lengstlevende er død, skal uskifteformuen skiftes. Arvingene etter den førstavdøde må selv sørge for at skiftet blir gjennomført. Skiftet skjer som for andre dødsbo, enten privat eller offentlig. Er det ingen andre arvinger enn den førstavdødes, er det de som er enige seg imellom, og beslutningene under skiftet krever enighet mellom dem, jf. § 120.

Den lengstlevendes egne eiendeler ligger i uskifteformuen helt til noe annet blir sannsynliggjort, jf. § 31. Arvingene kan derfor gå ut fra at alt det lengstlevende eide, tilhører potten, med mindre det finnes dokumentasjon på noe annet, for eksempel særeie etter ektepakt eller en gave som var gitt med bestemmelse om særeie.

Kort oppsummert

• Uskifteboet deles hovedsakelig likt mellom førstavdødes og lengstlevendes arvinger, jf. § 29.
• Har lengstlevende hverken slekt eller testament, går hele boet til den førstavdødes arvinger.
• Slekt betyr alle som arver etter §§ 4 til 6, ikke bare barn.
• Et testament gir testamentsarvingene halvparten, ikke hele boet.
• Uskiftebo og lengstlevende uten slekt: så lenge det ikke finnes testament, går boet til den førstavdødes arvinger.