Arver jeg min biologiske far etter stebarnsadopsjon?

Utgangspunktet i arveloven § 7

Arveloven § 7 sier at arverett etter slektskap bare gjelder foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Det er altså den rettslige familien som teller, ikke blodsbåndene alene. Når en adopsjon er gjennomført, er det adopsjonsloven som bestemmer hvem som er foreldrene dine.

Adopsjonsloven § 24 sier at et adoptivbarn og dets etterkommere får samme rettslige stilling som om barnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn. Barnet får dermed full arverett etter adoptivforelderen, og adoptivforelderens slekt arver etter barnet. Det er hovedregelen, og den gjelder også for stebarnsadopsjon, som er regulert i § 13.

Hva som skjer med båndet til biologisk far

Poenget med en stebarnsadopsjon er at partneren til mor eller far blir barnets forelder i tillegg til den som allerede er det. Forelderen som er gift med adoptanten, beholder sin plass. Den andre biologiske forelderen, i dette tilfellet faren din, er den som i praksis erstattes.

Når barnet får samme stilling som adoptantens eget barn, faller den tidligere rettslige tilknytningen til den andre biologiske forelderen og hans slekt i hovedsak bort. For arv betyr det at du som hovedregel ikke lenger er hans livsarving, og at han heller ikke arver deg.

Lovteksten sier ikke dette i én enkelt setning, men følger av at adoptivbarnet får adoptantens eget barns stilling. Står det mye penger på spill, er adopsjonsvedtaket det du bør ha for hånden når du sjekker hva som gjelder i ditt tilfelle.

Hva du arver etter adoptivforelderen og etter moren

Etter adoptivforelderen er du livsarving, med samme rett som eventuelle andre barn. Du har pliktdelsarv etter arveloven § 50, to tredeler av formuen med et tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.

Etter moren (eller faren, om det er han som er gift med adoptanten) arver du som før. Hver av dem har sitt eget bo, og du er livsarving i begge.

Etter din biologiske far arver du ikke som lovens hovedregel. Det samme gjelder hans foreldre, søsken og andre slektninger: du er ikke lenger regnet som en del av den familien.

Dette kan føles hardt, og mange vet ikke om det før arven skal deles. Derfor er det lurt å ta stilling til det før adopsjonen. Biologisk far kan skrive testament til din fordel, og det er gyldig selv om du ikke er lovbestemt arving.

Før du velger adopsjon: dette taper og vinner barnet

Stebarnsadopsjon er et valg som er vanskelig å gjøre om. Et adopsjonsvedtak kan ikke omgjøres senere enn ti år etter at det ble truffet (adopsjonsloven § 40). Det er derfor lurt å se på arvesiden samlet.

Barnet vinner pliktdelsarv etter adoptivforelderen, og adoptivforelderens slekt får arverett etter barnet. Barnet mister arveretten etter den biologiske forelderen som ikke er gift med adoptanten. Hvis denne forelderen eier mye, er det en reell kostnad. Hvis han eier lite, eller barnet uansett ikke har kontakt, spiller det mindre rolle.

Vil du lese mer om selve prosessen, ligger den i stebarnsadopsjon: vilkår og saksgang. Spørsmålet om hva som skjer når faren sier nei, er besvart i biologisk far nekter stebarnsadopsjon.

Kort oppsummert

• Etter stebarnsadopsjon har du full arverett etter adoptivforelderen, som et eget barn (adopsjonsloven § 24).
• Forelderen som er gift med adoptanten, forblir din forelder, og du arver ham eller henne som før.
• Du arver normalt ikke den andre biologiske forelderen etter loven når slektskapet er brutt ved adopsjonen.
• Stebarnsadopsjon og arv bør vurderes sammen, siden vedtaket ikke kan omgjøres senere enn ti år etter.
• Biologisk far kan fortsatt gi deg arv ved testament.