Arver adoptivbarn på lik linje med biologiske barn?
Ja, et adoptivbarn arver på lik linje med biologiske barn etter adoptivforeldrene. Adopsjonen gir barnet samme rettslige stilling som om det var født av dem. Det gjelder også barnets etterkommere. Hovedregelen er at den rettslige tilknytningen til den opprinnelige familien faller bort ved adopsjon, så barnet arver normalt ikke lenger fødselsforeldrene, men unntak finnes, blant annet ved stebarnsadopsjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om adoptivbarns arverett
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven bygger på juridisk foreldreskap. Etter arveloven § 7 gjelder arverett bare for foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Adopsjon er altså en av tre veier inn i en familie, og den gjelder fullt ut.
Adopsjonsloven § 24 sier at et adoptivbarn og dets etterkommere får samme rettslige stilling som om barnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn. Det finnes unntak for odel, statsborgerskap og navn, men ikke for arv. For arv er et adoptivbarn et barn.
Det betyr at barnet er livsarving. Arven etter adoptivforeldrene deles likt mellom alle barna, og barnet har krav på pliktdelsarv hvis et testament skulle forsøke å skjære det bort.
Hva som skjer med arveretten etter fødselsforeldrene
Adopsjon flytter barnet fra én juridisk familie til en annen. Hovedregelen er at barnets rettslige tilknytning til den opprinnelige slekten faller bort, og da følger arveretten med.
For adopsjoner som kommer etter en tidligere adopsjon, sier adopsjonsloven § 26 uttrykkelig at barnets rettslige stilling overfor de første adoptivforeldrene og deres slekt faller bort.
Ved stebarnsadopsjon, der en ektefelle adopterer den andres barn, er bildet et annet. Barnet er jo fortsatt barn av den forelderen som er gift med den som adopterer. Hva som gjelder overfor den andre biologiske forelderen og dennes slekt, avhenger av reglene i adopsjonsloven. Det er en grunn til å sette seg inn i vilkårene før man bestemmer seg, for adopsjon kan ikke uten videre omgjøres.
Utenlandsk adopsjon og voksenadopsjon
En utenlandsk adopsjon som er anerkjent i Norge, har samme rettsvirkning som en norsk adopsjon (adopsjonsloven § 49), med mindre en overenskomst med en annen stat sier noe annet. Barn adoptert fra utlandet arver altså som andre adoptivbarn.
Voksne kan også adopteres. En person som har fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at det blir til beste for personen, og adopsjonssøkeren som hovedregel har oppfostret personen i minst seks år (§ 16). Voksenadopsjon brukes noen ganger for å gi et stebarn arv. Det er fullt lovlig hvis vilkårene er oppfylt, men brukes ikke som snarvei. Se adopsjon av voksne stebarn.
Ragnhild og de to døtrene
Ragnhild (64) er enslig. Hun har datteren Sofie (35), født av henne, og sønnen Amir (30), som hun adopterte som toåring fra utlandet. Adopsjonen er anerkjent i Norge.
Ragnhild dør uten testament og med en formue på 2 400 000 kroner. Hun har ingen ektefelle eller samboer. Sofie og Amir er begge livsarvinger og arver 1 200 000 kroner hver. At Amir er adoptert, har ingen betydning.
Hadde Amir allerede vært død og etterlatt seg to barn, ville de delt hans del, 600 000 kroner hver. Barna til et adoptivbarn har samme rett som barnebarn ellers.
Skulle Ragnhild ha skrevet testament som ga alt til Sofie, kunne Amir kreve pliktdelen sin. Pliktdelen er to tredeler av formuen, delt mellom barna: 1 600 000 kroner totalt, 800 000 kroner til hvert barn. Den er begrenset til 15 G per barn, altså 2 048 235 kroner, og taket blir ikke nådd her.
Adopsjon og testament
Siden adoptivbarnet er livsarving, har barnet samme vern mot testamenter som andre barn. Hvis foreldrene skriver et testament som gir alt til biologiske barn, kan adoptivbarnet kreve sin pliktdelsarv. Samme regler gjelder for samboer og ektefelle: lengstlevende kan sitte i uskifte med adoptivbarna uten at de må samtykke, fordi de er felles barn.
Vernet er likevel ikke sterkere enn et biologisk barn har. Foreldre kan i testament fordele den frie delen ulikt, og et adoptivbarn kan få mindre enn søsknene også her, men aldri mindre enn pliktdelen. Er arven stor, kan det være lurt at foreldrene skriver ned hva de ønsker, så ingen blir overrasket etterpå.
Adoptivsøsken, adoptivforeldre og slektninger
Siden adoptivbarnet er barn av begge adoptivforeldrene, er det også søsken til deres andre barn, og regnes som full søsken i arveretten. Hvis adoptivbarnet dør uten egne barn, arver adoptivforeldrene det på vanlig måte, og deretter søsknene i den rekkefølgen loven bestemmer.
Adoptivforeldrenes foreldre er adoptivbarnets besteforeldre og kan komme inn som arvinger på samme måte som ellers, jf. arveloven § 6. Fødselsslekten er normalt ute av bildet.
Kort oppsummert
- Arver adoptivbarn på lik linje med biologiske barn? Ja, etter adopsjonsloven § 24 og arveloven § 7.
- Adoptivbarnet er livsarving og har krav på pliktdelsarv.
- Hovedregelen er at arveretten etter den opprinnelige familien faller bort ved adopsjon.
- Anerkjente utenlandske adopsjoner har samme virkning som norske.
- Voksne kan adopteres hvis vilkårene i adopsjonsloven § 16 er oppfylt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.