Selve arveovergangen er ikke der problemet ligger skattemessig

La oss først slå fast det som er relativt enkelt: selve det å arve aksjer eller eierandeler i selskapet sammen med søsknene dine er ikke i seg selv skattepliktig, og hver av dere overtar deres andel av selskapet med samme skatteposisjon som avdøde hadde — inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og lignende, i tråd med kontinuitetsprinsippet vi har beskrevet i flere av våre andre artikler om generasjonsskifte. Denne delen av bildet er, rent skatteteknisk, relativt oversiktlig, selv når dere er tre, fire eller flere arvinger som deler eierskapet.

Der uenigheten koster, er i hovedsak ikke et skattespørsmål

Det som gjør en slik situasjon vanskelig, er sjelden selve skatten. Det er de selskaps- og arverettslige spørsmålene som melder seg når søsken med ulike ønsker for fremtiden plutselig sitter som sameiere i et selskap: Skal selskapet drives videre, og av hvem? Skal noen jobbe aktivt i selskapet mens andre er passive eiere, og hvordan skal det i så fall honoreres? Skal selskapet selges, helt eller delvis? Hvordan skal uenighet om strategi, investeringer eller utbytte løses når dere har like stor eierandel og ingen har naturlig beslutningsmyndighet over de andre?

Disse spørsmålene er i kjernen selskapsrettslige — regulert av aksjeloven, selskapets vedtekter og eventuelle aksjonæravtaler — kombinert med rene familiedynamiske utfordringer som ingen lovtekst kan løse alene. Skatteloven har relativt lite å si om selve konflikten; den kommer først inn i bildet når konflikten fører til konkrete transaksjoner, som at én søsken kjøper ut de andre, eller at selskapet selges i sin helhet.

De skattemessige konsekvensene når konflikten fører til handling

Når en uenighet mellom arvinger til slutt løses gjennom en konkret transaksjon, kommer de skattemessige prinsippene vi har beskrevet i andre artikler i denne serien til anvendelse. Kjøper ett søsken ut de andre for å samle eierskapet og kunne drive selskapet videre alene, kan søsknene som selger sin andel få en skattepliktig gevinst, beregnet fra den arvede inngangsverdien opp til det de faktisk får betalt. Selges hele selskapet til en ekstern kjøper, blir gevinstberegningen tilsvarende gjort for hver enkelt arvings andel, fortsatt med utgangspunkt i den arvede inngangsverdien.

Blir dere derimot enige om å fortsette å eie selskapet sammen til tross for uenighet om driften — kanskje med én aktiv driver og resten som passive eiere — er det de løpende skattereglene for utbytte, lønn og eventuell aktiv/passiv eierstruktur som blir relevante fremover, på vanlig måte for aksjeselskaper med flere eiere.

Hvorfor ekstern rådgivning ofte er avgjørende

Fordi konflikten i seg selv sjelden er et skattespørsmål, er det ofte lite hjelp i å søke rådgivning kun fra en skatterådgiver når søsken er dypt uenige om driften av et arvet selskap. Det som ofte trengs, er en kombinasjon av juridisk bistand som kjenner både selskapsrett og arverett, og i mange tilfeller ekstern mekling — enten formell mekling gjennom et konfliktråd eller en privat mekler, eller uformell bistand fra en rådgiver som kan hjelpe familien å finne en løsning før konflikten eskalerer og går ut over selskapets daglige drift.

En aksjonæravtale, dersom en slik ikke allerede finnes, bør ofte prioriteres høyt i en slik situasjon — selv om det kan føles som å «lukke stalldøren etter at hesten har løpt», gir en avtale som regulerer beslutningsprosesser, utkjøpsmekanismer og verdsettelsesprinsipper et rammeverk som kan gjøre det lettere å komme videre, fremfor å stå fast i en uløst konflikt som i verste fall lammer selskapets drift og skader dets verdi for alle involverte.

Et eksempel

Etter at Roar dør, arver hans tre barn — Elin, Trond og Kine — familiens transportfirma i like store andeler. Elin har jobbet i firmaet i flere år og ønsker å satse videre, mens Trond og Kine begge har annet arbeid og ønsker at firmaet enten selges, eller at Elin kjøper dem ut. Uenigheten trekker ut i tid, og fordi det ikke finnes noen aksjonæravtale fra før, er det uklart hvordan en eventuell utkjøpspris skal fastsettes, og hvem som har rett til hva av selskapets overskudd i mellomtiden.

Familien søker til slutt bistand fra en advokat med erfaring fra både arverett og selskapsrett, som bidrar til å få på plass en løsning: en uavhengig verdivurdering av selskapet, og en avtale om at Elin kjøper ut Trond og Kine over tre år. Skattemessig innebærer dette, som beskrevet over, at Trond og Kine får en skattepliktig gevinst på sine solgte andeler beregnet fra den arvede inngangsverdien, mens Elins egen andel beholder sin opprinnelige, lave inngangsverdi og de nykjøpte andelene får en ny inngangsverdi tilsvarende det hun betaler. Den vanskeligste delen av prosessen for familien var likevel ikke skatteberegningen, men å komme frem til en løsning alle kunne leve med — noe som tok betydelig lengre tid og krevde mer ekstern bistand enn selve skattespørsmålet.

Oppsummert i praksis

Å arve et selskap sammen med søsken og oppleve uenighet om driften, er først og fremst en selskapsrettslig og mellommenneskelig utfordring, ikke et skattespørsmål. Skatten kommer inn i bildet når uenigheten til slutt løses gjennom en konkret transaksjon — typisk et utkjøp eller et samlet salg — og da gjelder de samme prinsippene om kontinuitet og gevinstbeskatning som ved andre former for generasjonsskifte. Det som virkelig løser en slik situasjon, er som regel god ekstern rådgivning og, ikke minst, en aksjonæravtale som er på plass før konflikten oppstår, ikke etter.

Kort oppsummert - Selve arveovergangen av selskapsandeler mellom søsken er skattefri og følger det vanlige kontinuitetsprinsippet. - Uenighet om driften er i kjernen et selskapsrettslig og familiemessig spørsmål, ikke et skattespørsmål. - Skatt blir først aktuelt når uenigheten løses gjennom en konkret transaksjon, som utkjøp eller salg av selskapet. - En eksisterende aksjonæravtale gjør en slik prosess langt enklere enn å måtte forhandle frem løsninger midt i konflikten. - Ekstern juridisk bistand og eventuelt mekling er ofte mer avgjørende for utfallet enn skatterådgivning alene.