Arv etter en som er forsvunnet: dødsformodning og fristene

Fire år uten et livstegn: hva skjer med det broren eide

Ingvald sin bror dro alene på fjelltur en helg i oktober for snart fire år siden. Bilen ble funnet ved en parkeringsplass, sekken var borte, og søket ble avsluttet uten resultat etter tre uker. Siden har familien levd i et rart mellomrom: de vet ikke om han er død, og de kan ikke behandle boet som om han er det.

Leiligheten sto tom i to år før familien fikk lov til å si opp leiekontrakten. Kontoen hans sto urørt, med automatiske trekk som til slutt tømte den. Ingen kunne selge bilen, si opp abonnementene eller melde flytting, for juridisk sett var han fortsatt en person med fulle rettigheter til sin egen formue. Det er kjernen i problemet: uten en dødsattest eller en dom som sier det motsatte, er en forsvunnet person fortsatt eier av alt han hadde da han forsvant.

Dødsformodningsdom: domstolens svar når ingen kropp er funnet

Norsk rett har lenge hatt regler for nettopp denne situasjonen. Når noen har vært borte i lang tid uten livstegn, kan de som har en interesse i det, for eksempel nærmeste familie, bringe saken inn for domstolen og be om en dødsformodningsdom. Dommen fastslår at personen skal anses som død, og den setter også et tidspunkt for når dødsfallet regnes å ha inntruffet.

Hvor lenge man må vente før en domstol vil ta stilling til kravet, henger sammen med hvor sannsynlig det er at personen faktisk døde. Var vedkommende midt i en tydelig livsfarlig situasjon, som en snøskredutsatt fjellside i dårlig vær, kan retten legge til grunn døden raskere enn i en sak der personen rett og slett gikk sin vei en dag uten spor. Den nøyaktige ventetiden fastsettes konkret av retten i hver sak, ikke etter en fast tabell alle kan slå opp i. Har du en beslektet sak der det er selve arveoppgjøret som drar ut, kan hvor lang tid et skifte av dødsbo tar være nyttig lesning ved siden av dette.

Hvem tar hånd om formuen mens familien venter

I mellomtiden må noen ta praktiske grep, selv om ingen ennå kan skifte boet. Har den forsvunne gitt noen fullmakt før han ble borte, kan fullmektigen fortsette å betale regninger og forvalte kontoer innenfor fullmaktens grenser. Finnes det ingen fullmakt, kan familien søke Statsforvalteren om at det oppnevnes en verge som midlertidig kan ivareta økonomien, betale husleie, forsikring og lignende, uten at dette er det samme som å arve.

For Ingvald sin familie betydde det i praksis at ingen kunne røre bankinnskuddet før en advokat hjalp dem å få på plass en midlertidig ordning gjennom Statsforvalteren. Livsforsikringen broren hadde gjennom jobben, kunne heller ikke utbetales før dødsfallet var rettslig fastslått – forsikringsselskaper krever normalt enten en dødsattest eller en rettskraftig dødsformodningsdom. Dødsbo-veiviseren gir en oversikt over stegene som venter familien den dagen boet faktisk kan gjøres opp.

Om broren skulle dukke opp igjen

Det som gjør denne typen saker krevende, er at en dødsformodningsdom aldri er hundre prosent sikker kunnskap – den er rettens beste vurdering basert på det som er kjent. Skulle personen mot formodning dukke opp igjen etter at arven er fordelt, oppstår et komplisert oppgjør: den som trodde de arvet lovlig, må som hovedregel gi tilbake det de mottok, med unntak for det som allerede er brukt opp i god tro. Dette skjer sjelden i praksis, men det er grunnen til at domstolene er varsomme med å konkludere for tidlig. En litt annen, men beslektet, situasjon oppstår når to personer dør samtidig og ingen vet hvem som gikk bort først – også der må loven avgjøre noe ingen kan bevise med sikkerhet.

Hva Ingvald og familien bør gjøre nå

Dokumenter alt underveis: politianmeldelsen, søksrapportene, siste kjente livstegn og datoen for dem. Dette blir bevisgrunnlaget når saken en dag skal for retten. En advokat med erfaring fra denne typen saker koster typisk 2500-3500 kroner timen, og de fleste bruker noen få timer på å sette sammen begjæringen om dødsformodningsdom og legge frem dokumentasjonen for tingretten. Kostnaden er verdt det når familien etter flere år fortsatt ikke får ryddet opp i økonomien til en avdød, eller kanskje ikke avdød, mann. Det finnes også en annen variant av dette problemet, nemlig når en arving, ikke arvelateren selv, er den som er forsvunnet, og fremgangsmåten der er noe annerledes.

Kort oppsummert

• En domstol må avsi en dødsformodningsdom før arv etter en forsvunnet person kan skiftes.
• Ventetiden før retten tar stilling er lengre ved uklare forsvinninger enn ved en tydelig dødsfare.
• Formuen kan forvaltes midlertidig gjennom fullmakt eller en verge oppnevnt av Statsforvalteren mens familien venter.
• Dukker personen opp igjen etter at en arv forsvunnet person-sak er avgjort, må mottatt arv som hovedregel tilbakeføres.
• En advokat bistår typisk med begjæringen til tingretten og bruker noen få timer à 2500-3500 kroner på den.