Arving døde samtidig med arvelateren – hvem arver hvem?

Ulykken som gjorde et vanskelig dødsfall enda vanskeligere

Unn sin far og storebror var på vei hjem fra en hyttetur da bilen kjørte av veien i mørket. Begge omkom, og ingen av dem rakk trolig å oppleve at den andre døde. For familien var sorgen allerede stor nok, men bostyreren måtte likevel stille et spørsmål ingen hadde tenkt på: hvem døde egentlig først, faren eller broren, og hvem arvet dermed hvem i det korte øyeblikket mellom de to dødsfallene?

Svaret fikk stor betydning. Hadde faren dødd et sekund før broren, ville broren ha arvet farens andel, og denne andelen ville deretter ha gått videre til broren sine egne arvinger, som ikke inkluderte Unn på samme måte. Hadde broren dødd først, ville hele farens formue gått direkte til de gjenlevende barna, Unn inkludert.

Regelen som gjør at ingen trenger å bevise det umulige

Det er sjelden mulig å fastslå med sikkerhet hvem som døde først i en ulykke der begge omkommer momentant eller nær hverandre i tid. Loven løser derfor floken ved å bestemme at ingen av de to skal anses å ha overlevd den andre, med mindre det finnes klare holdepunkter for noe annet, som ulik dødstid dokumentert av rettsmedisinere. I praksis betyr det at hvert dødsbo skiftes for seg, uten at den ene arver noe fra den andre i kraft av selve samtidigheten.

For Unn sin familie betydde regelen at farens formue gikk direkte til hans gjenlevende barn, uten at broren sin andel av den først skulle regnes inn i broren sitt eget bo og videre derfra til hans kone og barn. Reglene om hvem som arver når noen dør uten testament gjaldt altså i to helt separate spor, ett for hvert dødsfall.

Betydning for ektefelle og samboer

Regelen har særlig stor betydning når ektefeller eller samboere omkommer sammen, for eksempel i en flyulykke eller en brann i felles bolig. Uten regelen om samtidig død kunne den ene ha «arvet» den andre i et splittsekund, og denne arven ville deretter ha gått videre til den førstes egne arvinger i stedet for til de to sine felles barn eller til hver sin side av familien slik loven ellers legger opp til. Med regelen unngår man denne tilfeldige og urimelige effekten: hver ektefelle sin formue går til egne arvinger etter loven, som om den andre aldri hadde vært arving i denne konkrete situasjonen.

Det samme prinsippet skaper utfordringer for utbetalinger som ikke inngår i boet i det hele tatt, som livsforsikring med en navngitt begunstiget. Har begge ektefellene satt opp hverandre som begunstiget i hver sin polise, må forsikringsselskapet ta stilling til samme spørsmål om rekkefølge, uavhengig av hvordan dødsboene for øvrig fordeles.

Testamenter bør ta høyde for dette

Et testament kan og bør regulere nettopp denne situasjonen uttrykkelig, særlig for ektefeller og samboere med felles barn. En vanlig løsning er å skrive at dersom begge dør samtidig eller innen en kort periode av hverandre, skal formuen fordeles direkte til barna eller andre angitte arvinger, uten å gå veien om den andre ektefellens bo først. Uten en slik bestemmelse er man henvist til lovens standardløsning, som normalt fungerer godt, men som ikke alltid tar hensyn til særlige forhold som særkullsbarn eller ulik formue mellom partene.

Hva Unn sin familie lærte av prosessen

Familien brukte en advokat til å avklare rekkefølgen og sikre at begge boene ble korrekt fordelt, til en kostnad på rundt 15000 kroner totalt for begge skiftene. Mesteparten av arbeidet gikk med til å dokumentere at det faktisk ikke fantes noe grunnlag for å si at den ene hadde overlevd den andre, slik at bostyreren trygt kunne legge hovedregelen til grunn uten innsigelser fra noen av arvingene i etterkant.

Det de tok med seg videre, var at foreldrene deres burde ha skrevet et testament som uttrykkelig regulerte hva som skulle skje dersom flere i familien døde nær hverandre i tid, i stedet for å overlate spørsmålet til en regel de færreste kjenner til før de selv står i det. Unn skrev selv et slikt testament kort tid etter, med en egen klausul om hva som skulle skje dersom hun og ektefellen skulle omkomme sammen.

Kort oppsummert

• Døde samtidig arver ingen av de involverte hverandre; loven legger til grunn at ingen overlevde den andre.
• Hvert dødsbo behandles for seg etter de vanlige arvereglene, som om samtidigheten ikke hadde skjedd.
• Regelen har størst praktisk betydning for ektefeller og samboere som omkommer i samme ulykke.
• Et testament kan uttrykkelig regulere hva som skal skje ved samtidig eller nær samtidig død.
• Uklarhet om rekkefølge løses ved skifte av begge boene hver for seg, om nødvendig med bistand fra advokat.