Hva er arbeidstid og hva er fritid etter loven?
Arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver, og arbeidsfri er tiden du ikke gjør det. Det er hele definisjonen av arbeidstid i arbeidsmiljøloven § 10-1. Spørsmålet er altså ikke om du faktisk jobber, men om du må være tilgjengelig og klar til å gjøre det arbeidsgiver ber om. Unntaket er beredskapsvakt hjemme, der loven bare regner en del av vakten som arbeidstid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva er arbeidstid: definisjonen i § 10-1
Lovteksten er kort. Arbeidsmiljøloven § 10-1 sier at arbeidstid er «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Arbeidsfri er «den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver».
To ting følger av ordlyden. For det første er det bare to kategorier. Tiden din er enten arbeidstid eller fri. For det andre handler testen om bindingen, ikke om innsatsen. En butikkansatt som venter på kunder i et tomt lokale, står til disposisjon. En kontoransatt som sitter hjemme og leser en fagbok frivillig, gjør det ikke.
Reglene om arbeidstid i kapittel 10 bygger på EUs arbeidstidsdirektiv, og samme todeling finnes der.
Slik vurderes om du står til disposisjon
Det finnes ingen sjekkliste i loven, men disse spørsmålene peker i retning av arbeidstid:
- Må du være på et bestemt sted, for eksempel på jobben eller hos en kunde?
- Må du svare eller rykke ut innen kort tid hvis noen ber om det?
- Bestemmer arbeidsgiver hva du skal gjøre i tidsrommet?
- Kan du bruke tiden fritt til egne ting, eller er du i praksis bundet?
Jo sterkere bindingen er, jo tydeligere er det arbeidstid. Kan du gjøre hva du vil, og bare unntaksvis blir kontaktet, er det fri.
Arbeid du gjør på eget initiativ uten at arbeidsgiver har bedt om det, kan være vanskeligere. Vet arbeidsgiver at du jobber, og tar imot arbeidet, vil det normalt likevel være arbeidstid.
Pauser, vakter og telefon etter jobb
Noen situasjoner går igjen i spørsmål om arbeidstid.
Pausen er i utgangspunktet fri. Men etter § 10-9 skal pausen regnes som arbeidstid hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller hvis det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom. En resepsjonist som må spise ved skranken og ta telefonen, har altså arbeidstid i lunsjen.
Vakt på arbeidsstedet er arbeidstid i sin helhet, også om du kan hvile. Loven gir derimot en egen regel for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Der skal som hovedregel minst en sjuendedel av vakten regnes med i arbeidstiden, avhengig av hvor belastende ordningen er. Tariffavtaler kan avtale noe annet.
Telefon og e-post på kvelden er ikke arbeidstid bare fordi telefonen ligger i lomma. Men svarer du på en henvendelse og jobber med den, er tiden du bruker arbeidstid. Har arbeidsgiver pålagt deg å være tilgjengelig, kan det være en form for beredskapsvakt.
Reisetid og omkledning er egne spørsmål der svaret avhenger av situasjonen. Les mer om reisetid som arbeidstid.
Malin og kveldstelefonen
Malin jobber som driftstekniker i et selskap som drifter datasystemer for kunder. Kontortiden er 08–16. I tillegg står hun på en liste der hun hver fjerde uke skal ha telefonen på fra kl. 16 til kl. 22 og være klar til å logge seg på innen 20 minutter.
Tiden fra 16 til 22 er ikke vanlig arbeidstid, siden hun er hjemme og kan gjøre andre ting. Men hun er ikke fri heller, for hun er bundet av svarfristen. Ordningen er beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Uten en annen avtale skal minst en sjuendedel av de 6 timene, altså litt over 50 minutter per kveld, regnes som arbeidstid.
En kveld blir hun ringt opp og jobber fra kl. 19.10 til kl. 20.40. De 90 minuttene er fullt ut arbeidstid. Hun hadde da allerede jobbet 8 timer, så kvelden kan også få betydning for om hun passerer grensen på 9 timer, som gir overtid.
Hvorfor skillet betyr noe for deg
Skillet mellom arbeidstid og fri avgjør mye mer enn lønn. Disse reglene bygger på hvor mange timer som er arbeidstid:
- Grensene for alminnelig arbeidstid, normalt 9 timer per døgn og 40 timer per uke.
- Når overtid begynner, og retten til minst 40 prosent tillegg.
- Kravet om 11 timer sammenhengende hvile i døgnet og 35 timer i uka etter § 10-8.
Regnes en vakt eller en pause som arbeidstid, kan det bety at du har jobbet overtid uten å få betalt, eller at hviletiden din ikke er overholdt.
Lønnen er derimot ikke automatisk lik for all arbeidstid. Loven sier ikke at hver arbeidstime skal betales likt. Det er arbeidsavtalen og tariffavtalen som avgjør satsen, men overtidstillegget på minst 40 prosent er ufravikelig.
Hva du gjør hvis du er uenig med arbeidsgiver
Mener du at tid du ikke får regnet med, egentlig er arbeidstid, start med å skrive ned hva du må gjøre i tidsrommet. Hvor må du være? Hvor raskt må du svare? Hvem har bestemt det? Det gjør det lettere å vurdere saken mot definisjonen.
Arbeidsgiver skal ha en oversikt over hvor mye du har jobbet. Be om å se den, og sammenlign med dine egne notater. Er dere fortsatt uenige, kan tillitsvalgte eller verneombud ta det opp. Arbeidstilsynet fører tilsyn med reglene om arbeidstid og kan gi pålegg til arbeidsgiver. Krav om lønn for timer som ikke er betalt, må du selv fremme overfor arbeidsgiver, og eventuelt ta til forliksrådet eller tingretten.
Kort oppsummert
- Hva er arbeidstid? Definisjonen er tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver. Resten er arbeidsfri.
- Testen handler om bindingen, ikke om du faktisk jobber hele tiden.
- Pausen er arbeidstid hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen eller mangler et ordentlig pauserom.
- Beredskapsvakt hjemme regnes som hovedregel med minst en sjuendedel.
- Skillet avgjør overtid, hviletid og grensene for hvor mye du kan jobbe.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.