Arbeidstid etter loven: timer, hvile, pauser og overtid samlet
Etter arbeidsmiljøloven kan den alminnelige arbeidstiden være høyst 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Du skal ha minst 11 timer sammenhengende fri hvert døgn og 35 timer sammenhengende fri hver uke. Jobber du mer enn fem og en halv time, har du krav på pause, og arbeid ut over grensene er overtid med minst 40 prosent tillegg. Reglene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven er minstekrav, og mange tariffavtaler gir kortere arbeidstid eller høyere tillegg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som regnes som arbeidstid
Arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren, etter arbeidsmiljøloven § 10-1. Det er altså ikke bare tiden du faktisk produserer noe. Venter du på arbeidsplassen på at en leveranse skal komme, er det arbeidstid. Er du helt fri til å gjøre hva du vil, er det fritid.
Grensen er ikke alltid enkel. Hjemmevakt, reisetid og omkledning er eksempler der svaret avhenger av hvor bundet du er. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet regnes som hovedregel med minst en sjuendedel i arbeidstiden, avhengig av hvor belastende vakten er.
Arbeidsgiveren skal ha en oversikt som viser hvor mye hver ansatt har jobbet, etter § 10-7. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.
Alminnelig arbeidstid: 9 timer per døgn og 40 timer per uke
Grunnregelen står i arbeidsmiljøloven § 10-4. Den alminnelige arbeidstiden kan ikke være mer enn 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Det som går ut over dette, er overtid.
For noen grupper er ukegrensen lavere:
- 38 timer for døgnkontinuerlig skiftarbeid, arbeid som hovedsakelig skjer om natten og arbeid der du må jobbe minst hver tredje søndag
- 36 timer for helkontinuerlig skiftarbeid og arbeid under jord i gruver og tunneler
I mange tariffavtaler er normalarbeidstiden 37,5 timer. Da har du krav på det etter avtalen, selv om loven tillater 40.
Er arbeidet for det meste passivt, for eksempel nattevakt der du kan sove, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene. Forlengelsen kan ikke være mer enn to timer per døgn og ti timer per uke.
Gjennomsnittsberegning og lange vakter
Arbeidstiden trenger ikke være lik hver uke. Etter § 10-5 kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale at arbeidstiden i snitt over en periode på høyst 52 uker ikke blir mer enn 40 timer i uka. Da kan en enkelt dag være opptil 10 timer og en enkelt uke opptil 48 timer, uten at det er overtid.
I bedrifter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte gå lenger. De kan avtale inntil 12,5 timer per døgn og 48 timer per uke, med 54 timer som maks i en enkelt uke når 48 timer snittberegnes over åtte uker. Arbeidstilsynet kan i tillegg gi samtykke til ordninger med inntil 13 timer per døgn.
Gjennomsnittsberegning er grunnlaget for mange turnusordninger, for eksempel lange helgevakter som veies opp med lange friperioder.
Overtid: når den er lov, og hvor mye
Arbeid ut over grensene for alminnelig arbeidstid er overtid. Overtid er bare lov når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det, etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Arbeidsgiveren skal om mulig drøfte behovet med de tillitsvalgte først.
Grensene er:
- 10 timer overtid i løpet av sju dager
- 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker
- 200 timer i løpet av 52 uker
I bedrifter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte avtale inntil 20 timer per uke, 50 timer per fire uker og 300 timer per år. Overtid ut over de vanlige grensene kan bare pålegges dem som sier seg villige.
Samlet arbeidstid, med overtid, kan ikke være mer enn 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. 48-timersgrensen kan snittberegnes over åtte uker.
For overtid skal du ha et tillegg på minst 40 prosent av vanlig timelønn. Du kan skriftlig avtale å ta ut overtidstimene som fri på et avtalt tidspunkt. Overtidstillegget skal likevel betales.
Du kan be om å slippe overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiveren skal også ellers frita deg når arbeidet kan utsettes eller gjøres av andre.
Hvile og pauser
Hvileregelen står i arbeidsmiljøloven § 10-8. Du skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer, plassert mellom to arbeidsøkter. I tillegg skal du ha 35 timer sammenhengende fri i løpet av sju dager, og den bør så vidt mulig omfatte søndag.
I bedrifter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte avtale kortere hvile, men ikke kortere enn 8 timer per døgn og 28 timer per uke. Du skal da få tilsvarende hvile senere.
Pauser reguleres i arbeidsmiljøloven § 10-9. Jobber du mer enn fem og en halv time, skal du ha minst én pause. Er arbeidsdagen minst åtte timer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Kan du ikke forlate arbeidsplassen fritt i pausen, eller finnes det ikke et ordentlig pauserom, regnes pausen som arbeidstid. Jobber du mer enn to timer overtid etter vanlig arbeidstid, har du krav på en ny pause på minst en halv time.
Natt, søndag og arbeidsplan
Arbeid mellom klokka 21 og 06 er nattarbeid, og det er bare lov når arbeidets art gjør det nødvendig. Det samme gjelder arbeid på søndager og helligdager, som etter § 10-10 regnes fra klokka 18 dagen før til klokka 22 dagen før neste virkedag. Jobber du på en søn- eller helgedag, skal du som hovedregel ha fri neste søn- eller helgedagsdøgn. Det kan avtales en ordning der du i snitt har fri annenhver søndag.
Den som jobber mer enn tre timer om natten jevnlig, skal i snitt ikke jobbe mer enn åtte timer per døgn, regnet over fire uker. Nattarbeidere skal få tilbud om helsekontroll.
Jobber de ansatte til ulike tider på døgnet, skal det lages en arbeidsplan som viser uker, dager og tider. Planen skal drøftes med de tillitsvalgte senest to uker før den tas i bruk, hvis ikke tariffavtalen sier noe annet.
Hvem reglene ikke gjelder for
Arbeidstidsreglene i kapittel 10 gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling. Bare noen få regler gjelder fortsatt for dem, blant annet at arbeidstidsordningen ikke skal gi uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Unntaket er snevert. Det er ikke nok å ha en tittel som leder.
Reglene kan også fravikes ved naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette hendelser der det må jobbes for å avverge fare for liv eller eiendom. Fagforeninger med innstillingsrett kan inngå tariffavtaler som fraviker mange av reglene. Fravik fra hvilereglene krever da at du får tilsvarende hvile på et annet tidspunkt.
Magnus i ferskvareavdelingen
Magnus har fast 100 prosent stilling i et dagligvarelager, 7,5 timer per dag, fem dager i uka. En uke i desember jobber han 10 timer hver dag fra mandag til fredag, fordi lageret har mye å gjøre før jul. Han tar en halvtimes pause hver dag i kantina.
Det blir 9,5 timer arbeid per dag og 47,5 timer i uka. Lageret har ingen avtale om gjennomsnittsberegning. Timene over 9 per dag er overtid etter loven, altså en halv time per dag. Men ukegrensen på 40 timer gjør at 7,5 timer totalt er overtid. Dette er innenfor grensen på 10 timer overtid per uke og 13 timer per døgn. Magnus har krav på minst 40 prosent tillegg for 7,5 timer.
Sluttet han klokka 18 og ble bedt om å begynne klokka 04 neste morgen, ville han bare fått 10 timers hvile. Det er under kravet på 11 timer.
Kort oppsummert
- Arbeidstid etter arbeidsmiljøloven er høyst 9 timer per døgn og 40 timer per uke, med lavere ukegrenser for skift og nattarbeid.
- Du skal ha 11 timers sammenhengende hvile per døgn og 35 timer per uke.
- Pause er påkrevd ved mer enn 5,5 timers arbeid, og minst en halv time ved åtte timer eller mer.
- Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov, har faste grenser og gir minst 40 prosent tillegg.
- Tariffavtaler og avtaler med tillitsvalgte kan endre mange av grensene, men ikke under lovens absolutte minimum.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.