Kan arbeidsgiveren spørre hva jeg stemte ved valget?
Spør arbeidsgiveren hva du stemte ved valget, har du ingen plikt til å svare, og han kan ikke kreve det. Valget er hemmelig, og politisk syn er vernet mot diskriminering i arbeidsforhold. Ved ansettelse må arbeidsgiveren som hovedregel ikke be søkere si hvordan de stiller seg til politiske spørsmål. Får du dårligere behandling i jobben fordi du ikke vil svare eller fordi du har et bestemt syn, kan det være ulovlig forskjellsbehandling.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når arbeidsgiver spør hva du stemte: valget er hemmelig
Grunnloven § 49 sier at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg. Valgloven følger opp. Etter valgloven § 6-9 skal du velge og brette stemmeseddelen avskjermet og usett, slik at det ikke er synlig hva du har stemt. Valgloven § 6-6 forbyr uvedkommende å føre kontroll med hvem som stemmer og forbyr velgerpåvirkning i valglokalet.
Disse reglene regulerer selve stemmegivningen. De gir arbeidsgiveren ingen rett til å få vite noe, og de gir deg heller ingen plikt til å fortelle. Det du stemte, er ditt eget. Det finnes ingen lov som pålegger en arbeidstaker å oppgi hvilket parti hun har stemt på, til arbeidsgiver eller andre.
Sier du det frivillig til kollegene i lunsjen, er det ditt valg. Poenget er at det er nettopp et valg.
Politisk syn er vernet i arbeidsforholdet
Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og alder. Trakassering på grunn av politisk syn og instruks om å diskriminere regnes også som diskriminering.
Kapittelet gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, etter § 13-2: utlysing av stilling, ansettelse, omplassering og forfremmelse, opplæring, lønns- og arbeidsvilkår og opphør. Bestemmelsene gjelder også for deltidsansatte og midlertidig ansatte.
Det betyr at sjefen ikke kan gi deg dårligere vilkår, hoppe over deg ved forfremmelse eller si deg opp fordi du stemmer på et bestemt parti eller har et bestemt politisk syn. Det gjelder også om han bare tror du har det synet.
Ved ansettelse: arbeidsgiveren kan ikke spørre om politiske spørsmål
For jobbsøkere er det en egen regel. Arbeidsmiljøloven § 13-4 forbyr arbeidsgiveren å be søkerne opplyse hvordan de stiller seg til politiske spørsmål, enten i utlysingen eller på annen måte. Han må heller ikke sette i gang tiltak for å få vite det på andre måter, for eksempel ved å lete på sosiale medier med det formål.
Forbudet gjelder også medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Det er to unntak. Spørsmålene er tillatt hvis de er begrunnet i stillingens karakter. De er også tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte politiske syn, og stillingen er viktig for å gjennomføre formålet. Hvis arbeidsgiveren vil bruke unntaket, må det stå i utlysingen.
Et parti kan altså spørre sine politiske rådgivere om partitilhørighet. Et bilverksted kan ikke spørre mekanikeren.
Mirela og spørsmålet etter valgdagen
Mirela Popescu jobber på et lager. Dagen etter valget kommer lagersjefen innom og spør: «Du stemte vel på det og det partiet, ikke sant? Det virker som du har sympati for dem.» Mirela svarer at hun ikke ønsker å si noe om det.
Sjefen gir seg ikke og spør igjen de neste dagene. Etter en uke får hun beskjed om at hun ikke lenger skal ha vakter på fredager, som hun har likt. Beskjeden kommer uten annen forklaring enn at «vi trenger litt omrokkering».
Mirela har ikke plikt til å svare. Presset kan være trakassering, og endringen av vaktene, hvis den henger sammen med hennes politiske syn eller at hun ikke ville svare, kan være forskjellsbehandling. Det blir et spørsmål om bevis. Hun bør skrive ned datoene og ordlyden, og se hvem som var til stede.
Hvis det skjer: slik går du videre
Diskriminering på grunn av politisk syn i arbeidsforhold kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, som håndhever arbeidsmiljøloven kapittel 13. Nemnda kan etter diskrimineringsombudsloven § 12 treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold. Ombudet gir også veiledning til alle som ber om det.
Bevisbyrden er delt i diskrimineringssaker. Du må legge frem omstendigheter som gir grunn til å tro at forskjellsbehandlingen skyldes politisk syn, og så må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke var årsaken. Du finner mer om hvordan det fungerer i bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet.
Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid, så ikke vent for lenge med å klage.
Klagen er gratis. Du kan også først ta det opp internt, med tillitsvalgt eller verneombud.
Kort oppsummert
- Du har ingen plikt til å fortelle arbeidsgiveren hva du stemte, og valget er hemmelig (valgloven § 6-9).
- Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering og trakassering på grunn av politisk syn.
- Ved ansettelse kan ikke arbeidsgiveren som hovedregel be søkere si hva de mener om politiske spørsmål, med unntak for politiske virksomheter og enkelte stillinger.
- Spør arbeidsgiver hva du stemte, kan du la være å svare, og dårligere behandling fordi du ikke svarer, kan være diskriminering.
- Skriv ned hva som ble sagt og når, og klag til Diskrimineringsnemnda hvis det følger forskjellsbehandling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.