Arbeidsgiveransvar i ENK – ansattes feil rammer deg personlig
Ja. Driver du et enkeltpersonforetak (ENK) og en ansatt gjør en feil som skader en kunde i arbeidstiden, er det du personlig som svarer for skaden. Regelen om arbeidsgiveransvar ENK følger av skadeserstatningsloven § 2-1, og den gjelder selv om du verken visste om feilen eller kunne forhindret den. Forskjellen fra et aksjeselskap er at kravet der stopper ved selskapets formue. I et enkeltpersonforetak er det ingen slik grense – ansvaret går rett inn i din private økonomi hvis ikke forsikringen dekker det.
Arbeidsgiveransvar i ENK betyr at loven ikke skiller mellom deg og firmaet
Isak driver et lite rørleggerfirma som enkeltpersonforetak, med en lærling ansatt på fulltid. Under en baderomsjobb glemte lærlingen å etterstramme en kobling bak veggen før han forlot huset for helgen. Vannet lakk i to døgn før kunden oppdaget det, og skaden på gulv og innredning i to etasjer ble betydelig. Kunden sendte kravet rett til Isak, ikke til lærlingen, og det var riktig adressat.
Grunnen er enkel. Et enkeltpersonforetak er ikke noe annet enn Isak selv i næringsvirksomhet. Det finnes ikke noe eget rettssubjekt som kan holdes ansvarlig i stedet for ham, slik et aksjeselskap er overfor sine aksjonærer. Når loven bruker ordet «arbeidsgiver», er det derfor Isak personlig som er arbeidsgiveren, og det er ham kravet retter seg mot.
Hvorfor det ble Isak, ikke lærlingen, som fikk regningen
Arbeidsgiveransvaret er bygget rundt en ganske praktisk tanke. Den ansatte har som regel verken penger eller forsikring til å dekke en skade av denne størrelsen, mens den som driver virksomheten normalt har det, eller i hvert fall bør ha det. Loven legger derfor risikoen på den som leder og drar nytte av arbeidet, ikke på den som utførte det. Det holder at lærlingen handlet uaktsomt i jobbsammenheng. Isak trenger ikke selv ha gjort noe galt for å bli ansvarlig.
Det avgjørende er om feilen skjedde i arbeidsforholdet og hadde naturlig sammenheng med arbeidet som ble utført. En lærling som glemmer å stramme en kobling under en jobb han er satt til å gjøre, er skolebokseksempelet. Hadde han i stedet forårsaket skade på fritiden, uten noen tilknytning til jobben, ville ikke Isak vært ansvarlig i det hele tatt.
Ansvarsforsikringen avgjør om dette blir en ubehagelig telefon eller en privat katastrofe
Det som faktisk avgjør konsekvensen for Isak, er ikke loven, men forsikringen. En ordinær ansvarsforsikring for næringsdrivende dekker normalt akkurat denne typen skade, altså formuesskade en ansatt volder en tredjepart under utførelsen av arbeidet. Har Isak en slik forsikring, blir hele saken i praksis et spørsmål om dokumentasjon og en telefon til selskapet. Har han det ikke, er det hans egne sparepenger, og i verste fall boligen, som må dekke skaden.
Mange enkeltpersonforetak går uten forsikring i oppstartsfasen for å spare kostnader, gjerne fordi de tenker at det er «firmaet» som er utsatt, ikke dem selv. Det er en misforståelse som blir dyr akkurat i situasjoner som Isaks. Jo flere ansatte, jo større er eksponeringen, siden hver ansatt er en ny kilde til feil du hefter for.
Kan Isak kreve pengene tilbake fra lærlingen (regress)
Isak kan i teorien kreve regress, altså kreve tilbake fra lærlingen det Isak selv måtte betale kunden. I praksis skjer dette sjelden for vanlige arbeidsfeil. Regress mot en ansatt forutsetter som hovedregel grov uaktsomhet eller forsett, og en enkel forglemmelse i en ellers normal arbeidsdag når vanligvis ikke opp til den terskelen. Lærlingen glemte en kobling. Han satte den ikke bevisst feil.
Selv der grov uaktsomhet kunne vært argumentert, er det sjelden lønnsomt å forfølge en lærling eller en vanlig ansatt for et krav i denne størrelsesordenen. De færreste har midler til å dekke det, og et regresskrav mot egne ansatte skader dessuten arbeidsmiljøet på en måte de fleste arbeidsgivere med hensikt unngår.
Når du bør varsle forsikringsselskapet, og hva du gjør hvis kunden går rett på deg
Får du et krav som dette, meld det til forsikringsselskapet med en gang, selv om du er usikker på om det dekkes. Fristen for å melde skade er ofte kortere enn man tror, og for sen melding kan svekke dekningen. Dokumenter skaden med bilder, ta vare på korrespondansen med kunden, og la forsikringsselskapet vurdere ansvarsspørsmålet før du selv sier deg enig i et beløp overfor kunden.
Er kravet lite, eller dekkes det ikke av forsikringen, ender mange slike saker i forliksrådet dersom partene ikke blir enige. Det er en rimelig og rask vei for krav av denne størrelsen, og du trenger ikke advokat for å møte der. Les også om forskjellen på AS og enkeltpersonforetak hvis eksponeringen får deg til å vurdere selskapsform, om en ansatt som stjeler fra en kunde og om arbeidsgiveransvar ved skade på kunde mer generelt. Kalkulatoren for ENK eller AS kan hjelpe deg å se hva en omdanning faktisk innebærer for ansvaret ditt.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiveransvar i ENK betyr at du som innehaver hefter personlig for skader en ansatt volder en kunde i arbeidstiden, etter skadeserstatningsloven § 2-1.
- Et enkeltpersonforetak har ingen selskapsformue som skiller din private økonomi fra virksomhetens ansvar.
- Regress mot den ansatte forutsetter vanligvis grov uaktsomhet eller forsett, og skjer sjelden ved ordinære arbeidsfeil.
- Ansvarsforsikring for næringsdrivende dekker normalt slike krav og bør på plass så snart du får din første ansatte.
- Meld skaden til forsikringsselskapet umiddelbart, og la selskapet vurdere ansvaret før du sier deg enig i noe beløp overfor kunden.