Kan arbeidsgiver trekke reise, kost og losji fra lønnen til utsendte?
Arbeidsgiver kan ikke trekke reise, kost og losji fra lønnen til en utsendt arbeidstaker slik at lønnen blir lavere enn allmenngjort minstelønn i bransjer som har det. Penger som er refusjon av slike utgifter, regnes ikke som lønn, og på byggeplasser og i renhold skal arbeidsgiver dekke nødvendig reise ved oppdragets start og slutt og som hovedregel sørge for kost og losji. Trekkes det for bolig som arbeidsgiver stiller til rådighet, skal beløpet stå i rimelig forhold til nettolønnen og standarden på boligen. Reglene står i forskrift om utsendte arbeidstakere §§ 3a og 11 og i de enkelte allmenngjøringsforskriftene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trekk for kost og losji hos utsendte: utgangspunktet
Som utsendt jobber du i Norge for en arbeidsgiver i et annet land. Arbeidsgiveren har ofte ordnet fly, bolig og noen ganger mat. Spørsmålet er hvem som skal betale for dette til slutt.
Svaret avhenger av flere regelsett:
- forskrift om utsendte arbeidstakere, som gjelder for alle utsendte
- allmenngjøringsforskriften for bransjen din, hvis det finnes en, gitt med hjemmel i allmenngjøringsloven
- kontrakten og loven i hjemlandet, for det som ikke er regulert i norske regler
Det generelle forbudet mot trekk i lønn i arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd er ikke blant reglene som alltid gjelder for utsendte. Forskriften nevner bare sjette ledd, om lønnsslipp med oversikt over trekk. Etter forskriften § 3b gjelder likevel også trekkreglene når utsendingen har vart over 12 måneder, eller 18 måneder hvis arbeidsgiver har meldt forlengelse til Arbeidstilsynet.
Refusjon av reise, kost og losji er ikke lønn
Etter forskrift om utsendte arbeidstakere § 3a skal tillegg som gjelder utsendingen, regnes som lønn. Unntaket er penger som betales som refusjon av utgifter du faktisk har hatt på grunn av utsendingen, for eksempel reise, kost og losji. Slik refusjon teller ikke som lønn.
Det har to følger for deg. Arbeidsgiver kan ikke regne en «diett» eller et «bokostnadstillegg» med når det sjekkes om du har fått allmenngjort minstelønn. Og står det ikke i kontrakten hva som er lønn og hva som er refusjon, skal hele tillegget regnes som refusjon.
Omvendt betyr det at hvis arbeidsgiver trekker for kost og losji, og du er i en bransje med allmenngjort lønn, må det som er igjen av lønnen etter trekket, fortsatt være minst minstelønnen. Ellers betaler du i praksis deler av lønnen din tilbake.
Byggeplass og renhold: arbeidsgiver skal dekke
I allmenngjøringsforskriften for byggeplasser § 6 og forskriften for renhold § 6 står det samme regel. Når arbeidsoppdraget krever overnatting utenfor hjemmet, skal arbeidsgiver dekke nødvendige reiseutgifter ved oppdragets begynnelse og slutt. Før du sendes på oppdrag utenfor hjemstedet, skal det være avtalt ordninger for kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men kan også dekke kostnadene gjennom en fast diettsats, betaling etter regning eller liknende.
For persontransport med turbil sier forskriften at arbeidsgiver skal dekke kost og losji, og at fast diettsats eller betaling etter regning kan avtales.
I disse bransjene er det derfor vanskelig å forene et trekk for flybilletten til og fra oppdraget med forskriften. Det samme gjelder et trekk som gjør at du i realiteten betaler bolig og mat selv. Forskriftene sier hva arbeidsgiver skal dekke, og et trekk tar det tilbake.
Reise hjem i helger eller ferier underveis er ikke nevnt i forskriftene. Det avgjøres av kontrakten.
Trekk for bolig arbeidsgiver stiller til rådighet
Noen arbeidsgivere skaffer bolig og trekker husleie i lønnen. Etter forskrift om utsendte arbeidstakere § 11 skal trekket da stå i et rimelig forhold til nettolønnen din og kvaliteten på boligen.
Forskriften har ingen fast grense. Men et trekk på 7 000 kroner i måneden for en seng i et delt rom med fem andre vil vanskelig være rimelig. Det samme gjelder et trekk som tar en stor del av en lav nettolønn. Regelen gjelder i alle bransjer, også der det ikke finnes allmenngjort lønn.
Trekkene skal fremgå av lønnsslippen. For norske arbeidstakere er reglene om trekk strengere, se hvor mye arbeidsgiver kan trekke av lønnen. Den har du krav på etter § 14-15 sjette ledd, som gjelder for utsendte fra første dag.
Marek og flybilletten
Marek er murer med fagbrev og ansatt i et polsk byggefirma. Han sendes til en byggeplass i Stavanger i fire måneder. Han jobber 150 timer i måneden og får en timelønn tilsvarende 270 kroner, altså 40 500 kroner i måneden.
På første lønnsslipp er det trukket 3 200 kroner for flybilletten til Norge og 8 000 kroner for bolig. Boligen er et rom han deler med en kollega i en brakkerigg.
Flybilletten ved oppdragets start skal arbeidsgiver dekke etter byggeforskriften § 6. Trekket for den er i strid med forskriften. Når det gjelder boligen, skal arbeidsgiver som hovedregel sørge for losji. Etter trekket sitter Marek igjen med 29 300 kroner, som tilsvarer om lag 195 kroner timen. Det er under minstelønnen for fagarbeidere på 264,32 kroner timen.
Marek kan kreve trekkene tilbakebetalt og melde forholdet til Arbeidstilsynet. Er arbeidsgiveren hans underleverandør, kan han også rette kravet om allmenngjort lønn mot oppdragsgiveren innen tre måneder etter forfall.
Kort oppsummert
- Ved trekk for kost og losji hos utsendte må lønnen etter trekk minst tilsvare allmenngjort minstelønn i bransjer som har det.
- Refusjon av reise, kost og losji regnes ikke som lønn.
- På byggeplasser og i renhold skal arbeidsgiver dekke reisen ved oppdragets start og slutt og som hovedregel sørge for kost og losji.
- Trekk for bolig skal stå i rimelig forhold til nettolønnen og standarden på boligen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.