Kan arbeidsgiver si at behovet for ekstravaktene er borte?
Arbeidsgiver kan avslå kravet ditt om større stilling med at behovet for ekstravaktene er borte, men bare hvis de kan dokumentere det. Når du jevnlig har jobbet mer enn avtalt de siste 12 månedene, har du som utgangspunkt rett til stilling etter den faktiske arbeidstiden. Det er arbeidsgiver som må vise at behovet for merarbeidet ikke lenger finnes, ikke du som må bevise at det fortsatt er der. En påstand om at det er blitt roligere, eller at fremtiden er usikker, er normalt ikke nok.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av arbeidsgiver
Regelen står i arbeidsmiljøloven § 14-4 a. Deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har jobbet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i perioden, «med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger».
Ordlyden legger bevisbyrden (plikten til å bevise) på arbeidsgiver. Har du vist at du har hatt jevnlig merarbeid, er det arbeidsgiver som må komme med noe mer enn ord. Klarer de ikke det, skal du ha stillingen.
Unntaket handler bare om behovet framover. Det endrer ikke at du faktisk har jobbet ekstravaktene. Spørsmålet er om arbeidet du har gjort, fortsatt trengs.
Når behovet for ekstravakter er borte på ordentlig
Et avslag kan holde når arbeidsgiver kan vise en konkret og varig endring. Eksempler:
- Avdelingen der du tok vaktene, er lagt ned eller slått sammen med en annen.
- Antall brukere, pasienter eller kunder har gått ned, og bemanningsplanen er justert etter det.
- En stor ordre eller et prosjekt som skapte ekstraarbeidet, er avsluttet, og det finnes ikke noe nytt som erstatter det.
Felles for disse er at arbeidsgiver kan legge fram tall, vedtak eller planer som viser endringen. Det er dokumentasjon i lovens forstand.
Merarbeid som skyldtes vikariater, er en egen sak. Forhåndsavtalte vikariater regnes som utgangspunkt som avtalt arbeidstid og teller ikke med i beregningen av merarbeidet. Kommer den du vikarierte for tilbake, trenger arbeidsgiver derfor ikke å forklare at behovet er borte. Timene var aldri med i regnestykket.
Hva som ikke er nok
Tvisteløsningsnemnda har i flere saker kommet til at arbeidsgiver ikke har dokumentert at behovet er borte. Noen grunner holder sjelden alene:
Generell usikkerhet. At budsjettet for neste år ikke er klart, eller at arbeidsgiver «ikke vet» om det blir like mye å gjøre, viser ikke at behovet er borte.
Ønsket om fleksibilitet. Mange arbeidsgivere vil helst dekke svingninger med ekstravakter. Det er nettopp den praksisen regelen skal motvirke.
Ekstravaktene stopper etter kravet. Kutter arbeidsgiver vaktene dine rett etter at du har satt fram kravet, endrer det ikke de 12 månedene som allerede ligger bak deg. Perioden regnes fra den dagen du fremmet kravet.
Andre tar over vaktene. Fyller arbeidsgiver de samme timene med tilkallingsvikarer, innleide eller nyansatte, peker det mot at behovet er der.
Slik svarer du på et avslag
Det lønner seg å ha orden på egne tall før du sender kravet. Ta ut vaktoversikter og lønnsslipper for hele tolvmånedersperioden, og merk hvilke timer som var løse ekstravakter og hvilke som var vikariater. Regn ut snittet. Da står du sterkere når arbeidsgiver kommer med sin versjon.
Be om å få se dokumentasjonen arbeidsgiver bygger på. Sammenlign den med vaktlistene. Har avdelingen fortsatt lyst ut ekstravakter etter at du sendte kravet? Har det kommet inn nye vikarer? Slike opplysninger kan du ta med til nemnda.
Se også på hvordan arbeidsgiver begrunner endringen i tid. En nedgang som allerede har skjedd og som kan vises i tall, veier mer enn en endring som kanskje kommer om et år. Er det bare snakk om planer, spør hva som er vedtatt og når.
Tvist om § 14-4 a avgjøres av Tvisteløsningsnemnda. Du må reise saken senest fire uker etter at det skriftlige avslaget kom fram til deg. Kommer nemnda til at du har rett til stillingen, kan det ende med ansettelse i stillingen og eventuelt erstatning etter § 14-4 b.
Bashir på lageret
Bashir har 60 prosent fast stilling på et lager som leverer til dagligvarebutikker. Fra mars i fjor til februar i år har han tatt ekstravakter hver måned, mest kveldsskift. Lønnsslippene viser at han i snitt har jobbet tilsvarende 85 prosent.
Han krever 85 prosent stilling. Arbeidsgiver svarer at volumet er ventet å gå ned fordi en kunde kanskje skal bytte leverandør, og at behovet for kveldsskiftene derfor er borte.
Bashir ber om dokumentasjon. Det viser seg at kundeavtalen fortsatt løper i to år, og at lageret samme uke har leid inn to personer fra et bemanningsbyrå til kveldsskift. Arbeidsgiver har altså ikke vist at behovet er borte, bare at det kan bli mindre en gang.
Bashir får det endelige avslaget skriftlig 3. mars. Han sender saken til Tvisteløsningsnemnda 20. mars, godt innenfor fristen på fire uker. Med seg legger han lønnsslippene, vaktlistene og e-posten der lageret bekrefter innleien fra byrået.
Hadde kunden faktisk sagt opp avtalen, og lageret lagt ned kveldsskiftet, ville bildet vært et annet. Da kunne arbeidsgiver ha lagt fram oppsigelsen av avtalen og den nye bemanningsplanen.
Les også om hva du kan gjøre når du jobber fullt i en deltidsstilling.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver kan bare si at behovet for ekstravakter er borte når det kan dokumenteres med noe konkret.
- Bevisbyrden ligger på arbeidsgiver når du har hatt jevnlig merarbeid de siste 12 månedene.
- Generell usikkerhet, ønske om fleksibilitet eller at vaktene stoppes etter kravet holder normalt ikke.
- Er du uenig, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda innen fire uker etter skriftlig avslag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.