Ansiktet ditt i en falsk reklame for investeringssvindel: slik reagerer du

Hva som skjer når ansiktet ditt brukes i svindelreklame

Svindlere kopierer bilder av kjente og ukjente mennesker og setter dem inn i annonser på sosiale medier og nettsider. Annonsen kan påstå at du anbefaler en investeringsplattform, et kryptoprodukt eller en «sikker» inntektsmulighet. Noen ganger er bildet manipulert, noen ganger ligger det en påstått uttalelse fra deg ved siden av. Du har ikke samtykket, og du tjener ingenting på det. Likevel kan det se ut som at du står bak.

Det er flere regler som kan komme til anvendelse, og de rammer ulike personer. Her er hver av dem, og hva du bør gjøre.

Regelen om retten til eget bilde

Etter åndsverkloven kan et fotografi som avbilder en person, ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede, med noen unntak, blant annet når avbildningen har aktuell og allmenn interesse (§ 104). En falsk investeringsannonse er ikke et slikt unntak. Har svindlerne tatt et ekte bilde av deg og brukt det i annonsen, er det derfor i strid med denne regelen.

Regelen hjelper deg best når du skal kreve at bildet fjernes. Den gjør ikke annonsørene lettere å finne, for de er ofte skjult bak utenlandske selskaper.

Identitetskrenkelse

Straffeloven § 202 rammer den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller som opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller å påføre en annen tap eller ulempe. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år (§ 202).

Å gi inntrykk av at du anbefaler et investeringsprodukt kan være å opptre med din identitet. Om akkurat en falsk annonse med ditt bilde rammes av ordlyden, avhenger av hvordan annonsen er utformet og hva svindlerne har gjort ellers. Politiet og påtalemyndigheten vurderer det. Forholdet kan uansett meldes.

Bedrageri mot dem som investerer

De som betaler inn penger til en falsk plattform, er ofre for bedrageri. Straffeloven § 371 rammer den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved forleder noen til å gjøre noe som volder tap. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år (§ 371). Grovt bedrageri kan gi fengsel inntil 6 år (§ 372), og ved vurderingen av om det er grovt legges det blant annet vekt på om det er betydelig økonomisk skade, om det er begått av flere i fellesskap eller har et organisert preg, og om en større krets av personer er forledet.

I praksis er svindelen ofte organisert fra utlandet. Det gjør at pengene kan være vanskelige å få tilbake, selv om forholdet er straffbart i Norge.

Slik reagerer du

Gjør dette i denne rekkefølgen:

1. Ta skjermbilder av annonsene, med avsender, dato og lenken. Lagre også eventuelle kommentarer og meldinger fra personer som har blitt lurt.
2. Meld annonsene til plattformen. Mange plattformer har et skjema for falske reklamer og for bruk av din identitet.
3. Anmeld forholdet til politiet. Legg ved skjermbildene.
4. Gå ut med en kort, offentlig melding på din egen profil og til folk du kjenner, om at reklamen er falsk og at du ikke har noe med den å gjøre.
5. Sjekk om noen i din krets har betalt. Har noen det, må de kontakte banken umiddelbart og anmelde.

Kontakt med den som står bak annonsen frarådes. Et svar gir dem bare mer å utnytte.

Kort oppsummert

• Meld falske annonser til plattformen og anmeld forholdet til politiet, med skjermbilder.
• Å bruke ditt bilde offentlig uten samtykke strider mot åndsverkloven § 104.
• Falsk reklame med ditt navn og bilde kan være identitetskrenkelse (§ 202, inntil 2 år), og de som tar imot pengene kan straffes for bedrageri (§ 371).
• Si offentlig fra at reklamen er falsk, og be kjente om å melde annonsene.
• Har noen betalt inn penger, må de kontakte banken umiddelbart.