Dette er et godt spørsmål, fordi svaret faktisk krever at man ser på to helt forskjellige regelsett samtidig: skattereglene, som er de samme uansett alder på den ansatte, og arbeidsmiljølovens regler om barne- og ungdomsarbeid, som setter helt konkrete aldersavhengige begrensninger på siden av skattereglene.

Skattemessig: samme prinsipp, uansett alder

Skattemessig gjelder akkurat det samme prinsippet som for enhver annen ansatt, uavhengig av om barnet er 13 eller 16 år: lønnen skal reflektere reelt utført arbeid, tilpasset det barnet faktisk er i stand til å bidra med gitt sin alder og modenhet. Lønnen er fradragsberettiget for Solhaug Gårdsmat AS på vanlig måte, og skattepliktig inntekt for barnet på vanlig måte, med de samme minstefradragene og personfradraget som gjelder alle skattytere. Det finnes ingen egen "barne-skattesats" eller spesialregel i skatteloven basert på alder alene — det avgjørende er fortsatt sammenhengen mellom lønn og arbeid.

For Emma, som er 13 år og bidrar med enkel bærplukking og pakking i begrenset omfang, betyr dette at lønnen hennes må stå i forhold til dette beskjedne arbeidet — noen få kroner timen for lett, tidsbegrenset arbeid, ikke en fulltids butikklønn. For Jonas, som jobber mer strukturert og over lengre tid, kan lønnen naturlig være høyere og mer i tråd med det en ung deltidsansatt normalt ville fått for tilsvarende arbeid i butikk.

Arbeidsmiljøloven: den egentlige begrensningen

Det er her det virkelig viktige skillet ligger for Trine: selv om skattereglene i prinsippet tillater lønn til et barn på 13 år for arbeid det faktisk utfører, er det arbeidsmiljøloven — ikke skatteloven — som setter de praktiske rammene for hva slags arbeid barn og unge i det hele tatt har lov til å utføre, og hvor mye.

Arbeidsmiljøloven har egne, strengere regler for barn under 15 år enn for ungdom mellom 15 og 18 år. For de yngste barna er adgangen til å utføre arbeid sterkt begrenset — det tillates i hovedsak lett arbeid som ikke går ut over skolegang, helse eller utvikling, og ofte innenfor rammer knyttet til kulturelle, kunstneriske eller lignende formål, eller svært begrenset lett arbeid i familievirksomhet. For ungdom mellom 15 og 18 år er adgangen videre, men fortsatt underlagt regler om hvilke typer arbeid som er tillatt (blant annet forbud mot visse typer farlig eller helseskadelig arbeid), og begrensninger på arbeidstid, blant annet av hensyn til skolegang og hviletid.

Dette betyr at Trine, uavhengig av hva hun eventuelt ønsker å betale barna sine i lønn, først må sikre seg at selve arbeidet Emma og Jonas utfører, og omfanget av det, faktisk er lovlig etter arbeidsmiljølovens regler for deres respektive aldre. Er arbeidet i seg selv innenfor det som er tillatt for en 13-åring, kan lønn fastsettes for det. Er det ikke det — for eksempel fordi omfanget er for stort eller arbeidsoppgavene er av en type som ikke er tillatt for barn under 15 år — er det uansett ikke lov å sette barnet til å gjøre det, helt uavhengig av om Trine er villig til å betale for det.

To regelsett, én praktisk konklusjon

Det enkleste rådet for Trine er derfor å tenke i to steg: først avklare hva slags arbeid, og hvor mye av det, som faktisk er tillatt for Emma og Jonas etter arbeidsmiljøloven gitt deres alder — noe hun med fordel kan sjekke opp mot gjeldende forskrifter om barne- og ungdomsarbeid, eventuelt i dialog med Arbeidstilsynet ved tvil. Deretter, når det lovlige arbeidsomfanget er avklart, kan hun sette en lønn som står i rimelig forhold til nettopp dette arbeidet — verken mer eller mindre.

Praktisk gjennomføring for gårdsbutikken

For Solhaug Gårdsmat AS kan en fornuftig løsning være at Jonas, som er 16 år og jobber mer strukturert, får en ordentlig ungdomslønn tilpasset butikkarbeid, gjerne dokumentert i en enkel arbeidsavtale som viser arbeidstid og oppgaver — noe vi kommer tilbake til i en egen artikkel om skriftlige arbeidsavtaler i familiebedrifter. For Emma, som er yngre og bidrar mer sporadisk og i mindre omfang, bør både arbeidsmengden og lønnen tilpasses hennes alder — og Trine bør være ekstra oppmerksom på at arbeidsmiljølovens strengere regler for barn under 15 år faktisk overholdes, ikke bare at lønnen virker rimelig.

Hvorfor gårdsbruk og familiedrevne virksomheter ofte har egne unntak å sjekke

Det er verdt å nevne at enkelte typer virksomhet, som nettopp gårdsbruk og annen familiedrevet primærnæring, historisk har hatt noe videre adgang til lett arbeid utført av egne barn enn andre bransjer, fordi regelverket for barne- og ungdomsarbeid har tatt høyde for at barn i familiebruk tradisjonelt har bidratt med enkle, tilpassede oppgaver. De konkrete grensene for hva som regnes som lett, tillatt arbeid endres og presiseres jevnlig gjennom forskrift, så Trine bør ikke basere seg på generelle inntrykk eller det naboer og bekjente gjør, men heller sjekke gjeldende regelverk direkte, eller ta kontakt med Arbeidstilsynet ved usikkerhet om akkurat de oppgavene Emma og Jonas skal utføre faller innenfor det tillatte.

Feriejobb versus løpende deltidsjobb

Det er også en forskjell mellom kortvarig feriearbeid, som gjerne har noe videre rammer, og en løpende deltidsjobb gjennom skoleåret, som må tilpasses skolegang og hviletid på en helt annen måte. For Jonas, som jobber på lørdager gjennom hele året i tillegg til sommerferien, må Trine derfor tenke gjennom arbeidstidsreglene løpende, ikke bare i feriene, mens Emmas bidrag i skoleferien er noe enklere å tilpasse innenfor rammene som gjelder for kortvarig sommerarbeid for hennes aldersgruppe.

Kort oppsummert - Skattemessig gjelder samme prinsipp for mindreårige som for voksne ansatte: lønnen skal reflektere reelt arbeid tilpasset alder og kapasitet. - Det finnes ingen egen "barne-skattesats" — vanlige regler om minstefradrag og personfradrag gjelder. - Arbeidsmiljøloven, ikke skatteloven, setter de reelle begrensningene på hva slags arbeid barn kan utføre og i hvilket omfang. - Reglene er strengere for barn under 15 år enn for ungdom mellom 15 og 18 år. - Det lovlige arbeidsomfanget må avklares først — deretter kan lønn fastsettes i tråd med dette.