Hvor lang tid tar en barnefordelingssak i tingretten?
«Hvor lang tid tar en barnefordelingssak» spør nesten alle som nettopp har sendt inn stevningen, og det de egentlig lurer på er hvor lang tid barnefordelingssak-prosessen i tingretten tar fra start til dom. Det ærlige svaret er at det finnes ikke ett tall som passer alle. Noen saker er avgjort på noen måneder, andre strekker seg over halvannet år før en rettskraftig dom foreligger, og forskjellen ligger sjelden i selve loven. Den ligger i hvor mye tingretten har på bordet fra før, hvor komplisert konflikten er, og om noen av partene velger å anke.
Endre ringte tingretten to uker etter at stevningen var sendt, mest for å høre om noen kunne si noe konkret om når saken ville være over. Svaret han fikk, var ærlig nok til å være nyttig: det kommer an på, men her er de tre tingene som faktisk styrer klokken.
Fra stevning til første møte er den raskeste biten
Etter at stevningen er registrert, sender retten den videre til motparten, som normalt får noen uker på seg til å svare med et tilsvar. Deretter innkaller retten som regel til et saksforberedende møte, der dommeren og partene går gjennom hva saken faktisk står om, og ofte forsøker en minnelig løsning før noe annet settes i gang. Denne første fasen er stort sett den delen av prosessen som går raskest, og den er ferdig i løpet av noen få måneder i de fleste tingretter, forutsatt at ingen av partene trenerer eller ber om lengre frister enn vanlig.
Trenger dere en rask løsning mens saken pågår, kan retten fastsette noe midlertidig for samvær eller bosted i påvente av dommen, hjemlet i barnelova § 60. Den avgjørelsen kommer normalt raskere enn selve hovedsaken, nettopp fordi den er ment å dekke ventetiden, ikke erstatte den endelige avgjørelsen. For Endre var akkurat denne muligheten det som gjorde ventetiden til å leve med, siden han i alle fall visste hvordan hverdagen skulle se ut fram til dommen kom.
Sakkyndig utredning er den vanligste tidstyven
Det som oftest trekker ut tiden mest, er om retten oppnevner en sakkyndig psykolog til å utrede familien. En grundig sakkyndigutredning tar gjerne flere måneder, siden den innebærer samtaler med begge foreldrene, observasjon av barnet og ofte innhenting av opplysninger fra barnehage eller skole. Retten venter normalt med å sette opp hovedforhandling før rapporten foreligger, siden hele poenget med sakkyndig er at retten skal ha et bedre grunnlag før den avgjør.
Er saken enkel nok til å avgjøres uten sakkyndig, korter det ned tidsbruken betraktelig. Er konfliktnivået høyt, med mange runder med tilleggsinnspill og supplerende spørsmål til den sakkyndige, kan denne fasen alene ta like lang tid som resten av saken til sammen. Legg til at sakkyndige som er mye brukt, ofte har egne ventelister før de i det hele tatt kan starte arbeidet, og du forstår hvorfor akkurat dette leddet er så vanskelig å love noe konkret om på forhånd.
Hovedforhandling og dom kommer sist, ikke ferdig med det samme
Når hovedforhandlingen endelig er berammet, tar den vanligvis mellom én og tre dager i tingretten, avhengig av hvor mange vitner som skal høres og hvor omfattende bevisføringen er. Dommen kommer deretter normalt innen noen uker, siden retten skal skrive en begrunnet avgjørelse som tar stilling til alt som er lagt fram, ikke bare konkludere kort. Har den sakkyndige vitnet under hovedforhandlingen, bruker dommeren ofte ekstra tid på å veie den forklaringen opp mot det som kom fram gjennom foreldrenes egne vitner og eventuelle skriftlige uttalelser fra skole eller barnehage.
Ferdig berammet dato er dessuten ikke det samme som en garantert dato. Blir en sakkyndig syk, eller trenger et vitne å utsette, kan hele hovedforhandlingen flyttes med flere måneder, rett og slett fordi det er vanskelig å finne en ny dato der alle involverte, inkludert dommeren selv, har ledig kalender samtidig.
Er en av partene uenig i resultatet, kan saken ankes til lagmannsretten, og da starter en ny runde som fort legger et halvt år eller mer til den totale tidsbruken. For Endre betydde dette at det reelle spørsmålet ikke bare var hvor lang tid tingretten brukte, men om saken i det hele tatt ville stoppe der, eller om han og den andre forelderen fortsatt ville krangle om det samme et år senere i en helt annen rettssal.
Hva som faktisk avgjør tempoet i din sak
Tre ting styrer mer enn noe annet: hvor stor saksmengde den aktuelle tingretten har fra før, om det oppnevnes sakkyndig, og hvor mye partene klarer å bli enige om underveis uten at alt må avgjøres av en dommer. En sak der foreldrene finner en løsning på deler av konflikten i det saksforberedende møtet, blir naturlig nok raskere ferdig enn en sak der hvert eneste punkt må prøves for retten.
Du kan ikke gjøre stort med tingrettens kapasitet, men du kan påvirke hvor lenge saken drar ut ved å svare raskt på henvendelser, levere det retten ber om innen fristen, og vurdere ærlig om et forlik dekker det du faktisk trenger. En realistisk forventning er derfor et sted mellom noen måneder og over et år, avhengig av kompleksitet og om saken ankes, ikke et fast tall du kan sette i kalenderen fra dag én.
Endre endte opp med en sak som tok drøye ti måneder fra stevning til dom, med sakkyndig underveis, men uten anke etterpå. Han hadde regnet med et halvt år, og de ekstra månedene var nettopp de han hadde brukt minst tid på å forberede seg mentalt på. Har du en rettssak eller et forlik som alternativ på bordet, er nettopp usikkerheten om tidsbruk et av de sterkeste argumentene for å undersøke forliksporet ordentlig før du legger all energi i å vente på en dato som stadig kan flytte seg.
Kort oppsummert
- Ingen lovfestet frist finnes for hvor lang tid barnefordelingssak i tingretten tar, det avgjøres av kompleksitet og saksmengde.
- En midlertidig avgjørelse etter barnelova § 60 kan dekke ventetiden mens hovedsaken pågår.
- Sakkyndig utredning er det som oftest trekker tidsbruken mest, gjerne med flere måneder.
- Hovedforhandlingen selv tar som regel én til tre dager, med dom noen uker etter.
- Anke til lagmannsretten legger normalt et halvt år eller mer til den totale tidsbruken.