Hva går aktivitetskravet ut på?
Aktivitetskravet innebærer at dersom far eller medmor skal ta ut deler av fellesperioden, må mor være i det NAV kaller «godkjent aktivitet» fra og med syvende uke etter fødselen. Tanken bak regelen er at fellesperioden i utgangspunktet er ment å gi familien mulighet til å kombinere arbeid eller annen aktivitet hos den ene forelderen med at den andre er hjemme med barnet — ikke at begge foreldrene skal kunne være hjemme samtidig på fellesperiodens vilkår, uten at noen av dem er i aktivitet.
Hva regnes som «godkjent aktivitet»?
NAV opererer med flere kategorier som regnes som godkjent aktivitet for mor i denne sammenhengen:
- Arbeid, enten i lønnet stilling eller som selvstendig næringsdrivende
- Fulltidsstudier ved en godkjent utdanningsinstitusjon
- Å være avhengig av hjelp på grunn av sykdom
- Deltakelse i kvalifiseringsprogram
- Deltakelse i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere
Er Guro for eksempel tilbake i minst deltidsjobb fra uke 7, oppfyller hun aktivitetskravet, og Ole kan dermed ta ut fellesperiode i denne perioden uten problemer.
Hvorfor gjelder ikke kravet de første seks ukene?
De første seks ukene etter fødselen er som kjent forbeholdt mor uansett, blant annet av hensyn til restitusjon etter fødselen. Aktivitetskravet er derfor ikke relevant i denne perioden — det er først fra uke 7, når mødrekvoten normalt er i ferd med å avsluttes eller er avsluttet, at spørsmålet om fars eller medmors uttak av fellesperiode, og dermed aktivitetskravet, blir aktuelt.
Gjelder aktivitetskravet for fedrekvoten også?
Nei, aktivitetskravet knytter seg spesifikt til fellesperioden, ikke til fedre-/medmorkvoten. Tar Ole ut sin egen fedrekvote, som er en periode forbeholdt ham alene, stilles det ikke krav om at Guro må være i aktivitet i den perioden — hun kan i prinsippet være hjemme uten noen godkjent aktivitet mens Ole er i sin fedrekvote. Det er altså kun når far eller medmor tar ut av den delen foreldrene fritt kan fordele mellom seg (fellesperioden), at aktivitetskravet til mor trer inn.
Hva skjer hvis mor ikke er i aktivitet?
Er mor verken i arbeid, fulltidsstudier eller noen av de andre godkjente aktivitetene fra uke 7, kan NAV som hovedregel avslå fars eller medmors søknad om å ta ut fellesperiode i den aktuelle perioden. Familien må da enten vente med at far eller medmor tar ut fellesperiode til mor eventuelt kommer i godkjent aktivitet, eller la mor fortsette å ta ut permisjon i denne perioden i stedet.
Hvorfor har vi et slikt krav i det hele tatt?
Aktivitetskravet er ment å reflektere selve formålet med fellesperioden: at familien skal kunne kombinere at én forelder er hjemme med at den andre er i arbeid, studier eller annen samfunnsnyttig aktivitet — ikke at begge kan være hjemme samtidig på fellesperiodens vilkår uten at noen av dem gjør noe av det fellesperioden i utgangspunktet er ment å legge til rette for. Reglene skal også bidra til at mor ikke blir stående helt utenfor arbeidslivet eller utdanning i unødvendig lang tid, samtidig som far eller medmor får en reell mulighet til lengre tid hjemme med barnet.
Gjelder aktivitetskravet ved gradert uttak?
Ja, aktivitetskravet gjelder også dersom fellesperioden tas ut gradert, altså kombinert med delvis arbeid fra den som tar ut foreldrepengene. Nøyaktig hvordan gradering og aktivitetskrav virker sammen, går vi nærmere inn på i en egen artikkel om deltidsarbeid og gradert uttak av foreldrepenger.
Praktisk eksempel: når Guro går tilbake i 60 prosent stilling
Si at Guro går tilbake i 60 prosent stilling fra og med uke 8 etter fødselen, mens Ole tar ut fellesperiode på fulltid i samme periode. Fordi Guro dermed er i godkjent aktivitet (arbeid), oppfyller familien aktivitetskravet, og Oles uttak av fellesperiode godkjennes av NAV uten videre komplikasjoner. Hadde Guro i stedet vært helt hjemme uten jobb, studier eller annen godkjent aktivitet i denne perioden, ville NAV normalt ikke godkjent at Ole tok ut fellesperiode samtidig.
Hva NAV krever av dokumentasjon
Skal far eller medmor ta ut fellesperiode etter uke 7, må NAV som regel dokumentere at aktivitetskravet er oppfylt hos mor. I praksis innebærer dette gjerne en bekreftelse fra arbeidsgiveren på arbeidstid og -periode dersom aktiviteten er jobb, eller studiebekreftelse fra utdanningsinstitusjonen dersom aktiviteten er fulltidsstudier. Er aktiviteten knyttet til sykdom, kreves normalt legeerklæring eller annen medisinsk dokumentasjon som viser hjelpebehovet. Uten slik dokumentasjon kan søknaden om uttak av fellesperiode bli forsinket eller avslått, selv om aktiviteten faktisk finner sted.
Hva regnes ikke som godkjent aktivitet?
Det er verdt å nevne noen eksempler på ting som normalt ikke oppfyller aktivitetskravet: å være registrert som arbeidssøker uten å motta dagpenger, uorganisert frivillig arbeid uten fast avtalt omfang, deltidsstudier under det som regnes som fulltid ved institusjonen, eller rene fritidsaktiviteter og hobbyer. Er Guro for eksempel bare uformelt «på utkikk» etter ny jobb uten selv å være i et konkret arbeidsforhold eller motta dagpenger, vil dette normalt ikke være nok til at Ole kan ta ut fellesperiode i samme periode.
Kort oppsummert
Aktivitetskravet innebærer at mor må være i godkjent aktivitet — som arbeid, fulltidsstudier, sykdomsrelatert hjelpebehov, kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram — fra og med uke 7 etter fødselen, for at far eller medmor skal kunne ta ut deler av fellesperioden. Kravet gjelder ikke for fedre-/medmorkvoten, og ikke for de seks første ukene, som uansett er forbeholdt mor.