Aksjonæravtalen er brutt – sanksjoner, dagbot og tvangsfullbyrdelse

Brudd på aksjonæravtale rammes som kontraktsbrudd, ikke som ugyldig vedtak

Det er lett å tenke på aksjonæravtalen som en del av selskapets regelverk på linje med vedtektene, men de to tingene har helt ulik status. Vedtektene er registrert i Foretaksregisteret og bestemmer hvordan selskapet skal styres. Aksjonæravtalen er en privat kontrakt mellom deg og de andre eierne som har signert den, og den regulerer bare forholdet mellom dere. Bryter en medaksjonær avtalen ved å for eksempel starte konkurrerende virksomhet i strid med en konkurranseklausul, er det et kontraktsbrudd mellom dere som parter. Det gjør ikke i seg selv noe vedtak selskapet har fattet ugyldig, og det stopper heller ikke medaksjonæren fra å stemme som han vil på generalforsamlingen, selv om stemmegivningen skulle stride mot noe dere har avtalt.

Konvensjonalbot gjør bruddet enkelt å bevise, erstatning gjør det vanskeligere

De fleste velskrevne aksjonæravtaler har en konvensjonalbot, en avtalt sum eller et avtalt beløp per dag bruddet varer, knyttet til de viktigste forpliktelsene, typisk konkurranseforbud og taushetsplikt. Fordelen med en slik klausul er at du slipper å bevise hva bruddet faktisk kostet deg i kroner. Du må bare bevise at bruddet skjedde. Mangler avtalen en slik klausul, faller du tilbake på alminnelige erstatningsregler, og da må du sannsynliggjøre både at det har oppstått et økonomisk tap og hvor stort det er, noe som i praksis er en mye tyngre bevisbyrde, særlig når tapet består av kunder eller inntekter selskapet aldri fikk fordi de gikk til konkurrenten.

Slik gikk Marianne fram da avtalen ble brutt

Marianne og to medeiere hadde en aksjonæravtale med en klar klausul om at ingen av dem kunne starte eller ta del i konkurrerende virksomhet mens de var eiere. Et halvt år senere oppdaget Marianne at en av medeierne, uten å ha solgt seg ut, hadde stiftet et eget selskap som tilbød akkurat de samme tjenestene til flere av deres faste kunder. Avtalen hadde en konvensjonalbot per måned bruddet varte. Marianne sendte et skriftlig varsel der hun dokumenterte bruddet med utskrift av det nye selskapets nettside og en oversikt over hvilke kunder som var kontaktet, og krevde boten betalt med tilbakevirkende kraft fra det tidspunktet bruddet startet.

Medeieren svarte først at han «bare hjalp til litt på fritiden», men da Marianne la fram en tidslinje som viste at det nye selskapet hadde fakturert for flere hundre timer allerede, ble den forklaringen vanskelig å opprettholde. Det som gjorde saken enkel for Marianne, var nettopp at hun ikke trengte å bevise hva de tapte kundene faktisk representerte i tapt omsetning for det opprinnelige selskapet. Konvensjonalboten var koblet til selve det å drive konkurrerende virksomhet, ikke til en beregnet skadevirkning, og dokumentasjonen av at virksomheten fantes og var i drift var derfor det eneste hun trengte å legge fram.

Slik får du sanksjonen faktisk gjennomført

En konvensjonalbot eller et erstatningskrav blir ikke betalt av seg selv bare fordi det står i en kontrakt. Betaler ikke motparten frivillig etter et skriftlig krav, må du bringe saken videre, enten til forliksrådet for mindre beløp eller direkte for tingretten, avhengig av summen og om avtalen har en egen tvisteløsningsklausul. Har dere avtalt voldgift i aksjonæravtalen, er det den veien som gjelder i stedet for de ordinære domstolene. Uansett hvilken vei du går, er det dommen eller kjennelsen som til slutt gir deg et tvangsgrunnlag namsmannen kan bruke, dersom motparten fortsatt ikke betaler frivillig.

Hva det koster å håndheve avtalen, og når det er verdt det

Har dere en klar konvensjonalbot og godt dokumentert brudd, er dette ofte en sak som løses etter ett eller to skriftlige varsler, uten at noen behøver å gå til sak. Er beviset svakere, eller er det snakk om et rent erstatningskrav uten botklausul, øker kostnaden ved å forfølge saken raskt, og en sakskostnadsrisiko-kalkulator hjelper deg å veie hva du risikerer mot hva du kan vinne før du sender saken videre. Har selskapet ikke allerede en solid aksjonæravtale med botklausul, er dette et av de tydeligste eksemplene på at kostnaden ved å skrive den ordentlig fra start er langt lavere enn kostnaden ved å bevise et løst erstatningskrav i etterkant.

Selskapet selv kan ikke gjøre noe med bruddet

Et poeng som ofte overrasker eiere som havner i denne situasjonen, er at selskapet som sådan verken kan eller skal blande seg inn i konflikten, selv om det er nettopp selskapets kunder og virksomhet konkurransebruddet rammer. Styret har ingen rolle i å håndheve en privat aksjonæravtale, og daglig leder kan ikke instrueres til å «ordne opp» i noe som juridisk sett er en sak mellom eierne. Det eneste selskapet kan gjøre på egen hånd, er å vurdere om den ansatte eller styremedlemmet samtidig har brutt sine egne plikter overfor selskapet, for eksempel gjennom lojalitetsplikten som ligger i styrevervet, og det er en annen og separat vurdering enn bruddet på selve aksjonæravtalen.

Kort oppsummert

• Brudd på aksjonæravtale rammes av kontraktsretten mellom eierne, ikke av selskapsretten, og gjør ikke selskapets vedtak ugyldige.
• En konvensjonalbot i avtalen gjør det langt enklere å kreve sanksjon, siden du da slipper å bevise et konkret økonomisk tap.
• Mangler avtalen en botklausul, må du sannsynliggjøre både at det oppsto et tap og hvor stort det var, etter alminnelige erstatningsregler.
• Betaler ikke motparten frivillig etter skriftlig krav, må saken videre til forliksråd, tingrett eller voldgift, avhengig av hva avtalen sier.
• Godt dokumentert brudd mot en klar botklausul løses ofte med ett eller to varsler, uten at saken trenger å gå til sak i det hele tatt.