Kan adopterte og tidligere fosterbarn finne de biologiske foreldrene?
Ja, men veien er ulik for adopterte og tidligere fosterbarn. En adoptert som har fylt 18 år, har rett til å få vite av adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er, etter adopsjonsloven § 39. Et fosterbarn er ikke adoptert, og de biologiske foreldrene er fortsatt de juridiske foreldrene. Opplysningene om dem står i barnevernssaken, og den kan du be om innsyn i hos barnevernstjenesten i kommunen som hadde saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Adoptert: rett til å få vite hvem foreldrene er fra 18 år
Adopsjonsloven § 39 gir et adoptivbarn som har fylt 18 år, rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er. Du skal også få veiledning. Retten gjelder uansett hva adoptivforeldrene mener.
For adopsjoner som er innvilget etter dagens adopsjonslov, skal adopsjonsmyndigheten skriftlig fortelle deg om denne retten når du fyller 18 år, og om retten til innsyn i adopsjonssaken etter forvaltningsloven. Er du adoptert tidligere, får du ikke et slikt brev, men retten til å spørre har du likevel. Lever du ikke, har barna og barnebarna dine rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene var.
Adoptivforeldrene har på sin side en plikt etter § 38 til å fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig, og å informere om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Hele loven finner du under adopsjonsloven.
Hvor du sender forespørselen
Bufdir beskriver tre veier:
- Adoptert i Norge før 1. desember 1999: kontakt statsforvalteren.
- Adoptert i Norge 1. desember 1999 eller senere: send forespørsel til Bufdir gjennom den digitale kontaktløsningen deres, merket «Innsyn i norsk adopsjonssak».
- Adoptert fra utlandet: send forespørsel til Bufdir om innsyn i utenlandske adopsjonsdokumenter. Bufetat kan hjelpe med å søke etter opprinnelse i landet du ble adoptert fra.
Du trenger ikke begrunne hvorfor du vil se dokumentene. Ved utenlandsadopsjoner sender Bufdir deg kopier av dokumentene de har, og sender forespørselen videre hvis andre norske myndigheter var involvert. Papirene fra Norge kan likevel være få, og mye av det som finnes om opprinnelsen, kan ligge i landet du kom fra.
Ved norske adopsjoner blir de biologiske foreldrene varslet før du får dokumentene, hvis de lever. De får ikke dine personopplysninger, men blir spurt om hvordan de ønsker å bli kontaktet. Du får dokumentene uansett. Les mer om innsyn i adopsjonspapirene som voksen.
Adoptert fra fosterhjemmet
Noen barn blir adoptert av fosterforeldrene etter et vedtak i barneverns- og helsenemnda. Da gjelder § 39 på samme måte. Du har i tillegg en barnevernssak fra tiden før adopsjonen, med dokumenter om hvorfor du ble plassert.
Har nemnda vedtatt besøkskontakt mellom deg og de biologiske foreldrene, kan det hende du allerede vet hvem de er.
Tidligere fosterbarn: slik kan du finne biologiske foreldre
Et fosterbarn som aldri ble adoptert, har ikke den samme regelen å støtte seg på, fordi den ikke trengs. Foreldrene er fortsatt foreldrene dine juridisk. Navnene deres står i vedtakene og i andre saksdokumenter i barnevernssaken.
Du kan be om innsyn i saken din hos barnevernstjenesten i kommunen som hadde den. Som voksen kan du be om dokumentene om deg selv, både etter forvaltningsloven og etter personvernreglene. Skriv hvem du er, når du var i fosterhjem, og at du ønsker vedtak og andre dokumenter som viser hvem foreldrene dine er. Opplysninger om foreldrenes helse kan bli holdt tilbake hvis de ikke har vesentlig betydning for deg, men navnene deres er en del av din egen historie.
Det barnevernet som regel ikke kan gi deg, er foreldrenes nåværende adresse. Taushetsplikten etter barnevernsloven § 13-1 gjelder også opplysninger om bopel. Navn og fødselsdato fra gamle dokumenter er derfor ofte utgangspunktet for å lete videre selv.
Er du usikker på hvem faren din er, og han aldri ble registrert som far, er det et farskapsspørsmål og ikke et barnevernsspørsmål.
Når den biologiske forelderen ikke vil ha kontakt
Retten til å få vite hvem foreldrene er, gir ikke rett til kontakt. Ingen kan pålegge en biologisk forelder å møte deg. Det gjelder begge veier: en forelder kan heller ikke kreve kontakt med et voksent adoptivbarn.
For adopterte er ordningen bygget for å gjøre første kontakt litt tryggere. Forelderen blir spurt om hvordan de ønsker å bli kontaktet. Har biologiske slektninger selv bedt om kontakt med deg, får du vite det når du ber om innsyn, og du bestemmer selv om du vil ta imot beskjeden.
Leah og halvbroren Sander
Leah er født i 2005. Hun flyttet i fosterhjem som ettåring og ble adoptert av fosterforeldrene i 2011, etter vedtak i nemnda. Adoptivforeldrene fortalte henne tidlig at hun var adoptert, men hun visste lite om moren.
I 2026 bestemmer hun seg. Adopsjonen skjedde etter 1999, så hun sender forespørselen til Bufdir. Moren lever og blir varslet. Seks uker senere har Leah morens navn, fødselsdato og kopier av adopsjonssaken. Moren har svart at hun ønsker kontakt gjennom brev.
I papirene ser Leah at hun har en halvbror, Sander, som bodde i et annet fosterhjem til han var 18, uten å bli adoptert. Sander har aldri vært i tvil om hvem moren er. Han vil derimot vite hva som stod i sakene da han var liten. Han ber barnevernstjenesten i kommunen som hadde saken hans om innsyn, og får lese den samme historien fra sin side.
Kort oppsummert
- Adopterte kan finne biologiske foreldre fra fylte 18 år, etter adopsjonsloven § 39.
- Tidligere fosterbarn kan finne biologiske foreldre gjennom innsyn i sin egen barnevernssak.
- Forespørselen går til statsforvalteren eller Bufdir for adopterte, og til barnevernstjenesten for fosterbarn.
- Retten til å vite hvem foreldrene er, gir ikke rett til kontakt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.