Kan vi adoptere privat fra utlandet uten en organisasjon?
Nei, ikke på egen hånd. Privatpersoner kan ikke formidle adopsjon, og et barn i utlandet kan som hovedregel bare adopteres gjennom en godkjent organisasjon. Unntaket gjelder søkere med sterk tilknytning til landet eller til barnet, og da må Bufetat først ha godkjent søknaden og bistå i prosessen. Du kan ikke reise ut og ordne adopsjonen selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen og forbudet
Adopsjonsloven § 20 sier at et barn som har sitt vanlige bosted i utlandet, bare kan adopteres gjennom en organisasjon som har tillatelse til adopsjonsformidling, og som har tillatelse til å formidle barn fra det aktuelle landet. I tillegg er det forbudt for privatpersoner å drive adopsjonsformidling (§ 30). Formidling betyr å skape kontakt mellom barn som kan adopteres og personer som vil adoptere, for eksempel å velge hvilket barn som skal til hvilke foreldre (§ 29).
Reglene er laget for å hindre handel med barn. Derfor er det også forbudt å gi penger eller andre ytelser til noen som formidler en adopsjon, når målet er å påvirke utfallet (§ 33). Kan noen love deg et barn mot betaling, er det et varselsignal.
Når Bufetat likevel kan godkjenne uten organisasjon
Loven har to unntak. De er snevre og ligner hverandre, men de er ikke de samme.
Det første gjelder tilfeller der ingen norsk organisasjon har formidlingstillatelse i landet. Adopsjonsmyndigheten kan da gi forhåndssamtykke utenom organisasjon dersom blant annet minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til landet barnet bor i, og adopsjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte (§ 20).
Det andre gjelder et bestemt barn som søkerne har tilknytning til. Forhåndssamtykke kan gis når vilkårene i loven er oppfylt og blant annet (§ 21):
- minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til landet, eller en nær personlig tilknytning til barnet eller barnets nære familie, og kontakten er etablert uten adopsjonshensikt
- barnet mangler trygghet og faste omsorgspersoner i landet det bor i
- adopsjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte
Kontakten med barnet må altså ikke ha oppstått fordi du ville adoptere. Kjenner du barnet gjennom nær slekt eller familievenner, og kontakten kom av andre grunner enn et ønske om å adoptere, er det noe annet enn å ha valgt et barn fra et barnehjem du fant på nett.
Bufdir sier det kort: adopsjon utenom organisasjon er mulig bare unntaksvis, og krever sterk tilknytning til landet barnet kommer fra. Bufetat må godkjenne søknaden og bistå i prosessen.
Hva Bufetat krever av deg
Også for deg som søker utenom organisasjon, gjelder grunnreglene. Du må ha forhåndssamtykke fra adopsjonsmyndigheten før du adopterer barn fra utlandet (§ 18). Du må oppfylle de vanlige kravene til omsorgsevne og alder, og adopsjonen må være klart sannsynlig til barnets beste (§§ 4, 5 og 8).
Forskriften gir to praktiske regler. For det første må Bufetat region øst ha bekreftet at du oppfyller vilkårene i loven før du kan delta på adopsjonsforberedende kurs (forskriften § 2). Kurset er ellers et krav, men for adopsjon av et barn du har tilknytning til, kan Bufetat gjøre unntak. For det andre skal forhåndssamtykket i slike saker nevne barnets navn, fødselsdato og fødeland (forskriften § 15).
Dokumentasjonen er den samme som ellers: fødselsattest, helse- og legeerklæring, uttømmende politiattest, skattegrunnlag og folkeregisterutskrifter, ikke eldre enn seks måneder (forskriften § 3). Du blir utredet av Bufetat med samtaler og sosialrapport.
Kasper og Leila
Kasper (47) vokste opp i Bolivia og kom til Norge som tenåring. Hans nevø på fem år har mistet begge foreldrene og bor hos en tante som ikke kan ta seg av ham lenger. Kasper og kona Leila (44) vil ta ham til seg.
De kan ikke bare hente gutten. Først må Bufetat godkjenne at de kan søke, og de må i så fall dokumentere tilknytningen til barnet og landet, og at kontakten ikke ble etablert for å adoptere. Bufetat vurderer også om barnet mangler trygghet og faste omsorgspersoner der det bor, og om adopsjonen kan gjennomføres forsvarlig.
Kasper og Leila blir utredet. Får de forhåndssamtykke, skal barnets navn, fødselsdato og fødeland stå i det. Landet må fortsatt gå med på adopsjonen etter sine egne regler. Først deretter, med Bufetats bistand, kan saken gjennomføres.
Hvorfor forhåndssamtykket må komme først
En utenlandsk adopsjon anerkjennes i Norge hvis norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke etter §§ 18, 20 og 21, eller hvis adopsjonen ble gitt eller anerkjent i det landet søkeren hadde sitt vanlige bosted på avgjørelsestidspunktet (§ 46). Den anerkjente adopsjonen har samme rettsvirkning som en norsk (§ 49).
Gjør du det på egen hånd uten forhåndssamtykke, risikerer du at adopsjonen ikke anerkjennes. Da kan du stå med et barn som er adoptert i et annet land, men som Norge ikke anerkjenner som ditt. Det er grunnen til at forhåndssamtykket kommer først.
Etter adopsjonen
Foreldreansvar og andre rettigheter etter en internasjonal adopsjon er omtalt i foreldreansvar ved internasjonal adopsjon. Der kan du lese om hva som skjer med foreldreansvaret når adopsjonen er anerkjent i Norge.
Kort oppsummert
- Privat adopsjon fra utlandet er som hovedregel forbudt. Barn i utlandet adopteres gjennom en godkjent organisasjon (§ 20).
- Unntaket krever tilknytning til landet eller til barnet, og at kontakten ikke ble etablert for å adoptere.
- Bufetat må godkjenne søknaden og bistå i prosessen. Du må ha forhåndssamtykke.
- Det er forbudt å gi betaling for å påvirke utfallet av en adopsjon (§ 33).
- Adopsjon uten norsk forhåndssamtykke kan gi problemer med anerkjennelsen i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.