Adopsjon fra utlandet i dag: organisasjon, land og ventetid
Adopsjon fra utlandet går normalt gjennom en godkjent adopsjonsorganisasjon, og du må ha forhåndssamtykke fra adopsjonsmyndigheten før du kan adoptere. I dag er det svært få land Norge formidler adopsjoner fra. Bufdir oppgir at det bare er Colombia, og at prosessen kan ta flere år. Du kan ikke få barn tildelt før du er utredet og godkjent.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik er situasjonen i dag
Adopsjon fra utlandet var tidligere vanlig i Norge, men er det ikke lenger. Ifølge Bufdir formidler Norge i dag adopsjoner bare fra Colombia. Bufdir stoppet i 2019 adopsjoner fra blant andre Bolivia, Vietnam, Madagaskar, Filippinene, Thailand, Sør-Afrika, Tsjekkia og Bulgaria. Norge har heller ikke lenger adopsjonssamarbeid med Peru, Ungarn og Sør-Korea.
Tre organisasjoner har tidligere hatt tillatelse, men bare Adopsjonsforum formidler i dag. I 2025 ble fem barn adoptert fra utlandet. Regjeringen satte i 2023 ned en kommisjon for å undersøke utenlandsadopsjoner, og kommisjonen leverte sin sluttrapport i juni 2026.
Før du bestemmer deg for å bruke tid og penger på denne veien, bør du derfor sjekke hvilke land og organisasjoner som er åpne akkurat nå.
Hvorfor organisasjon
Et barn som har sitt vanlige bosted i utlandet, kan bare adopteres gjennom en organisasjon som har tillatelse til adopsjonsformidling, og som har tillatelse til å formidle barn fra det aktuelle landet (adopsjonsloven §§ 20, 31 og 32). Det er forbudt for privatpersoner å drive adopsjonsformidling (§ 30), og det er forbudt å gi vederlag for å påvirke formidlingen (§ 33).
Det finnes et snevert unntak der søkerne har en nær tilknytning til barnet eller landet barnet kommer fra (§ 21). Da må Bufetat godkjenne søknaden og bistå i prosessen.
Trinnene fra start til hjemreise
Prosessen går i faser, og hver fase har sine egne krav.
- Formidlingsbekreftelse. Du tar kontakt med organisasjonen, som må bekrefte at den kan formidle til deg. Uten den kan du ikke delta på kurset.
- Adopsjonsforberedende kurs. Du må ha gjennomført kurset før søknaden sendes (forskriften § 2).
- Søknad om forhåndssamtykke. Søknaden sendes til Bufetat med fødselsattest, helse- og legeerklæring, uttømmende politiattest, siste skattegrunnlag og dokumentasjon fra folkeregisteret. Dokumentene skal ikke være eldre enn seks måneder (forskriften § 3).
- Utredning. Bufetat har samtaler med søkerne og lager en sosialrapport (forskriften § 4).
- Forhåndssamtykke. Oppfyller du vilkårene, får du forhåndssamtykke til å adoptere. Det gjelder ett barn under fem år, eller to søsken under fem år, og for et bestemt land. Det gjelder i tre år og kan forlenges med to år én gang (forskriften §§ 12 og 13).
- Tildeling. Landet der barnet bor, tildeler barnet til en søker som har forhåndssamtykke. Adopsjonsmyndigheten skal godkjenne tildelingen (§ 22).
- Adopsjon og hjemreise. Adopsjonen gjennomføres etter landets regler, og blir anerkjent i Norge når norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke (§ 46). Anerkjent adopsjon har samme virkning som en norsk adopsjon (§ 49).
Etter at barnet har kommet, kan landet kreve oppfølgingsrapporter om barnets situasjon i Norge. Da utarbeider adopsjonsmyndigheten dem i inntil tre år (§ 23).
Barn som trenger spesiell støtte
Et forhåndssamtykke kan i utgangspunktet ikke gis til å adoptere barn med behov for spesiell støtte. Får du tildelt et barn som er fylt fem år, en søskengruppe på mer enn to eller et barn som Bufdir vurderer har behov for spesiell støtte, skal Bufdir innhente en uttalelse fra et faglig rådgivende utvalg og legge stor vekt på den (forskriften § 14). Du kan ikke klage på avgjørelsen om å godkjenne eller ikke godkjenne en slik tildeling.
Hvor lang tid tar det
Loven og forskriften har ingen fast tid. Bufdir skriver at prosessen har mange faser og kan ta flere år, og at formidlingstillatelsene til organisasjonene normalt varer to eller tre år. Tiden avhenger av når landet tildeler et barn, og det kan ikke Norge styre.
Planlegg derfor ut fra at forhåndssamtykket gjelder i tre år, med mulig forlengelse på to. Søknad om forlengelse må sendes Bufetat senest tre måneder før samtykket løper ut. Den må ha ny egenerklæring, legeerklæring, politiattest og skattegrunnlag, og de skal være under seks måneder gamle.
Tarik og Hedda
Tarik (39) og Hedda (37) er gift og vil adoptere fra utlandet. De ringer Bufdir og får vite at bare ett land er åpent, at Adopsjonsforum er organisasjonen å gå til, og at ventetiden er usikker.
De velger å fortsette. Organisasjonen gir dem formidlingsbekreftelse i januar, og de tar kurs i mars. I april bestiller de politiattest og legeerklæring, og i mai sender de søknaden. Utredningen med samtaler tar noen måneder. Får de forhåndssamtykke om høsten, gjelder det i tre år.
Tre år senere har de ikke fått noe forslag fra landet. Tarik og Hedda sender søknad om forlengelse tre måneder før fristen, med nye attester og ny legeerklæring. Forutsatt at de fortsatt oppfyller vilkårene, kan Bufetat forlenge med to år. Etter det kan de ikke forlenge på vanlig måte igjen, med mindre de er i en avsluttende fase med et konkret forslag.
Etter hjemkomst
Når barnet er kommet, er spørsmål om permisjon og stønader praktiske. Se foreldrepenger ved adopsjon og foreldreansvar etter internasjonal adopsjon.
Kort oppsummert
- Adopsjon fra utlandet går normalt gjennom en godkjent organisasjon og krever forhåndssamtykke.
- I dag formidler Norge ifølge Bufdir bare fra Colombia, gjennom Adopsjonsforum.
- Prosessen har faste trinn: kurs, søknad, utredning, forhåndssamtykke, tildeling og anerkjennelse.
- Forhåndssamtykket gjelder i tre år og kan forlenges med to.
- Det finnes ingen fast ventetid. Bufdir sier at prosessen kan ta flere år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.