Kan 17-åringen tegne treningsabonnement selv?
Delvis. En 17-åring kan som hovedregel ikke binde seg ved avtaler, men rår selv over penger hen har tjent ved eget arbeid og penger hen har fått til egen rådighet. Betales abonnementet med slike penger, er det normalt gyldig. Er det uklart hvor pengene kommer fra, eller binder abonnementet hen i lang tid, kan foreldrene godkjenne eller nekte å godkjenne avtalen. Loven har ingen egen regel for treningsabonnement.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven har ingen egen regel om abonnement
Vergemålsloven sier ikke noe om treningsabonnement. Spørsmålet må løses ut fra de generelle reglene om hva en mindreårig kan binde seg til. Hovedregelen i vergemålsloven § 9 er at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.
Unntaket er vergemålsloven § 12. Der står det at en mindreårig selv råder over penger hen har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, og over penger som vergen eller andre har latt hen få til egen rådighet. Det samme gjelder normal avkastning.
For en 17-åring med deltidsjobb eller fast lommepenger er det derfor ofte slik at hen kan bruke pengene til det hen vil, også til trening. Det er nettopp slike hverdagslige utgifter unntaket er laget for.
Det som teller er pengene
Du bør se på hvordan abonnementet skal betales.
Skal det betales med penger 17-åringen rår over, for eksempel lønn fra en deltidsjobb som trekkes hver måned fra hens egen konto, er det en sterk grunn til at avtalen er gyldig. Senteret kan bygge på at 17-åringen bruker egne penger.
Skal det betales med penger fra foreldrene, uten at hen har fått dem til egen rådighet, er det en annen sak. Da er det foreldrenes penger, og hen kan ikke binde seg til å bruke dem uten samtykke.
Kommer pengene fra et lån eller en kreditt, gjelder reglene om gjeld. Vergen trenger statsforvalterens samtykke for å stifte gjeld på vegne av en mindreårig (vergemålsloven § 40), og § 12 andre ledd gir ikke adgang til handlinger som krever slikt samtykke. Et abonnement med månedlig trekk er ikke i seg selv kreditt, men en treningsavtale hvor hele prisen skyldes på avbetaling kan være det. Det må vurderes ut fra vilkårene.
Bindingstid og lengre avtaler
Mange treningsavtaler har bindingstid, ofte tolv måneder. Det er ikke det samme som å betale for en måned om gangen. 17-åringen forplikter seg til å betale for hele perioden, også de månedene hen ikke har penger eller ikke vil trene.
Loven sier ikke at en lang avtale er ugyldig fordi den er lang. Men jo større og lengre forpliktelsen er, jo mer tvilsomt er det at den ligger innenfor det hen rår over. Foreldrene kan også ha fratatt hen rådigheten over lønnen med samtykke fra statsforvalteren. Da kan hen ikke lenger binde seg til noe med de pengene.
Faller 17-åringen utenfor rådighetsreglene, er avtalen ikke bindende. Foreldrene, statsforvalteren eller 17-åringen selv, når hen blir myndig, kan godkjenne den (vergemålsloven § 14 andre ledd). Nekter foreldrene, er senteret uforpliktet, og partene leverer tilbake det de har mottatt. Senteret kan også selv erklære seg ubundet hvis det ikke forsto at kunden var under 18.
Hva senteret kan kreve
Mange treningssentre krever foresattes samtykke for medlemmer under 18 år, ofte på et skjema. Det står i vilkårene, og det er senterets egen regel. Har foreldrene signert, er de selv part i avtalen, og det er de som er bundet til å betale.
Skriver du under som forelder, bør du lese vilkårene om bindingstid, oppsigelse og frys nøye. Reglene om binding på tolv måneder gjelder på samme måte som for voksne.
Hva foreldre og ungdom kan gjøre
Vil 17-åringen trene, og dere vil være sikre på at avtalen holder, kan dere godkjenne den skriftlig. Da blir den bindende fra start. Er dere usikre på om dere vil ha den, kan dere si fra til senteret at avtalen ikke godkjennes, så raskt som mulig og helst skriftlig, med fødselsdato.
Er avtalen allerede i gang, og 17-åringen har brukt senteret i flere måneder, kan det bli et spørsmål om hva hen har hatt nytte av. Den mindreårige plikter bare å erstatte det som er kommet hen til nytte (vergemålsloven § 15). For et treningsabonnement vil det si månedene hen faktisk har trent.
Selma og treningssenteret
Selma Dahl er 17 og jobber hver lørdag på et utsalg, hvor hun tjener rundt 2 400 kroner i måneden. Hun tegner et medlemskap til 449 kroner i måneden med tolv måneders binding, og trekket går fra lønnskontoen hennes. Totalt blir det 5 388 kroner over året.
Foreldrene finner ut om avtalen etter tre måneder. De mener at tolv måneder er for lenge. Siden Selma betaler med egne lønnspenger, er avtalen sannsynligvis gyldig, og foreldrene kan ikke uten videre stoppe den. Hadde pengene i stedet kommet fra foreldrenes konto, uten at Selma hadde fått dem til fri bruk, ville bildet vært et annet.
Foreldrene kan prøve å bli enige med senteret om en kortere binding. Senteret har ikke plikt til det, men noen ganger går de med på det.
Kort oppsummert
- En 17-åring kan som hovedregel ikke binde seg, men rår selv over penger hen har tjent og fått til egen rådighet (vergemålsloven § 9 og § 12).
- Betales treningsabonnementet med slike penger, er avtalen normalt gyldig.
- Kommer pengene fra foreldrene uten at hen har fått dem til fri bruk, eller handler det om kreditt, kan foreldrene nekte å godkjenne.
- Binding på tolv måneder følger de vanlige reglene for treningsavtaler.
- Foreldre kan godkjenne avtalen skriftlig for å fjerne tvil.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.