16-åring tatt med alkohol – får foreldrene beskjed?

Hva som faktisk skjedde i parken

Det som skjedde med Sigrids datter er en svært vanlig situasjon: en politipatrulje kommer over en gruppe ungdommer med alkohol på et offentlig sted, og velger å konfiskere og tømme ut flaskene der og da fremfor å gå videre med saken. Denne typen håndtering er ikke i seg selv en formell straffereaksjon, men en praktisk måte å avslutte situasjonen på, og den varierer i strenghet fra patrulje til patrulje og fra kommune til kommune. Var gruppen rolig og samarbeidsvillig da politiet kom, er det dessuten mer sannsynlig at det stopper akkurat der, enn om situasjonen i tillegg var støyende eller konfliktfylt. Håndhevingen bygger på et generelt forbud mot å nyte alkohol på gate, torg, vei eller i en park, et forbud som i prinsippet gjelder alle aldre, ikke bare mindreårige, selv om det naturlig nok er ungdomsgjenger som oftest blir stanset for nettopp dette.

Å drikke er ikke det samme som å skaffe alkohol til en mindreårig

Det er et grunnleggende skille mellom å drikke alkohol som mindreårig og å skaffe eller selge alkohol til noen under 18 år. Reglene i alkoholloven retter seg mot den som selger eller overdrar alkoholen, ikke mot den unge som mottar og drikker den, noe som betyr at datteren til Sigrid ikke i seg selv har gjort noe straffbart bare ved å drikke det hun fikk tak i. Har derimot en eldre venn eller søsken skaffet alkoholen til henne og de andre, er det den personen som står i søkelyset for et eventuelt straffansvar, ikke jentene selv. Dette skillet overrasker mange foreldre, som ofte forventer at barnet deres i utgangspunktet har gjort noe ulovlig bare fordi politiet var involvert.

Når politiet varsler foreldrene, og når de ikke gjør det

Det finnes ingen fast regel som pålegger politiet å ringe hjem hver eneste gang en 16-åring blir stanset med alkohol på et offentlig sted. I praksis kontaktes foreldre likevel ofte, særlig når ungdommen er yngre, tydelig beruset eller dersom situasjonen i seg selv virker bekymringsfull utover selve drikkingen. Gir episoden grunn til reell bekymring for hvordan jenta har det hjemme eller ellers i livet, kan politiet også vurdere om saken bør følges opp med en bekymringssamtale fremfor bare en telefon der og da. Er datteren derimot fylt 18, eller nesten det, og situasjonen var rolig, er det slett ikke sikkert at foreldre kontaktes i det hele tatt, selv om det kan føles overraskende for en forelder som helst vil vite om alt som skjer. Sigrid valgte selv å ta en rolig prat med datteren samme kveld, ikke for å skjelle henne ut, men for å forstå hva som egentlig hadde skjedd og hvem som var med i gruppen. Denne typen samtale hjemme er ofte det som faktisk avgjør om episoden blir stående som en engangshendelse, uavhengig av hva politiet selv velger å gjøre videre med saken.

Var det derimot en voksen som skaffet alkoholen

Var det derimot en voksen som kjøpte inn alkoholen til gruppen, gjelder et helt annet regelverk, se hvordan det rammer den som skaffer alkohol til mindreårige. For Sigrid ble dette et naturlig spørsmål å stille datteren, ikke for å legge skylden over på noen andre, men for å forstå hvor alkoholen egentlig kom fra og om det er noe familien bør ta opp videre med den det gjelder. Er alkoholen kjøpt av en storesøster, en eldre kamerat eller en voksen i nabolaget, er det denne personen, ikke de mindreårige selv, som bør bekymre seg for konsekvensene videre. Sigrid fant det nyttig å vite dette før hun i det hele tatt konfronterte datteren, slik at samtalen kunne handle om hva som hadde skjedd, ikke om å plassere skyld feil sted.

Når dette blir noe mer enn en kveld i parken

En enkeltstående episode med alkohol i parken blir sjelden noe mer enn akkurat det, en kveld som blir husket og kanskje snakket om hjemme etterpå. Situasjonen endrer seg dersom det skjer gjentatte ganger, dersom det kombineres med annen atferd som bekymrer skole eller politi, eller dersom noen i gruppen er under den kriminelle lavalderen og samtidig gjør noe som i seg selv er straffbart. I slike tilfeller kan saken gli over i noe som ligner mer på det som skjer når en yngre ungdom tas for noe annet, der barnevernet gjerne kobles inn parallelt med at politiet følger opp familien. For de aller fleste familier forblir det likevel akkurat det det så ut som fra starten av, en søndag formiddag med en litt flau samtale rundt kjøkkenbordet.

Kort oppsummert

• Politiet varsler ikke automatisk foreldre hver gang en mindreårig blir stanset med alkohol, men gjør det ofte i praksis.
• Det er den som skaffer alkohol til en mindreårig som kan straffes, ikke den unge som drikker den.
• Bekymring utover selve drikkingen kan utløse en bekymringssamtale eller kontakt med barnevernet.
• Gjentatte episoder eller annen bekymringsfull atferd endrer bildet fra en enkeltstående kveld til noe mer.