Kan en 15-åring takke nei til hjelpetiltak fra barnevernet?

Hvorfor en 15-åring kan takke nei til hjelpetiltak

Hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 er frivillige. Barnevernstjenesten tilbyr hjelpen, og de tiltaket retter seg mot, må si ja. For små barn er det foreldrene som samtykker. Når barnet fyller 15 år, endrer det seg.

Etter barnevernsloven § 12-3 er et barn som har fylt 15 år, part i saken. Det betyr at ungdommen har egne rettigheter i saksbehandlingen, på linje med foreldrene. Et vilkår er at ungdommen forstår hva saken gjelder.

Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) skriver i barnevernsrundskrivet at når barnet er over 15 år og tiltaket også involverer eller direkte gjelder barnet, må barnevernstjenesten innhente samtykke fra barnet. En 15-åring som ikke vil ha støttekontakt, avlastning eller faste samtaler med en miljøarbeider, kan altså si nei.

Tiltak som gjelder foreldrene

Ikke alle hjelpetiltak handler om ungdommen. Veiledning til foreldrene, kurs i foreldrerollen eller økonomisk hjelp til familien retter seg først og fremst mot de voksne. Slike tiltak kan settes i gang selv om tenåringen er imot, så lenge foreldrene samtykker.

Grensen er ikke alltid skarp. Noen tiltak gjelder hele familien, og da må barnevernstjenesten vurdere hvor mye tiltaket berører ungdommen direkte. Behandlingsopplegget multisystemisk terapi (MST) er et eksempel. Der har barnet alltid partsrettigheter, og MST kan bare gjennomføres hvis barnet samtykker, med mindre nemnda pålegger det.

Det motsatte kan også skje. Er ungdommen over 15 år og tiltaket ikke berører foreldrene direkte, kan barnets samtykke unntaksvis være nok. Bufdir nevner samtaler med barnevernstjenesten, støttekontakt og leksehjelp som eksempler.

Når et nei fra 15-åringen ikke stopper hjelpen

Retten til å takke nei til hjelpetiltak gjelder frivillige tiltak. Barneverns- og helsenemnda (nemnda) kan vedta noen tiltak uten samtykke fra de private partene, og ungdommen er en av dem.

• Etter barnevernsloven § 3-4 kan nemnda pålegge blant annet støttekontakt, leksehjelp, fritidsaktiviteter og tilsyn når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse.
• Etter § 3-5 kan nemnda vedta tiltak som skal støtte foreldrene, uten barnets samtykke, når ungdommen utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Et slikt vedtak kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.
• Ved alvorlig rus, kriminalitet eller andre utpreget skadelige handlinger kan nemnda vedta opphold i institusjon uten samtykke etter § 6-2.

Et nei til et frivillig tiltak er derfor ikke en garanti mot at barnevernet går videre. Barnevernstjenesten må uansett vurdere om ungdommen får god nok omsorg uten tiltaket.

Akutte tiltak når ungdommen står uten omsorg

Loven har en egen regel for akutte situasjoner. Står et barn uten omsorg, for eksempel fordi foreldrene er innlagt på sykehus, skal barnevernstjenesten straks vedta de hjelpetiltakene som trengs. Dette står i barnevernsloven § 4-1.

Paragrafen sier at tiltakene ikke kan opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg dem. En ungdom som ikke vil bo hos den barnevernet har ordnet med, kan altså stanse et slikt akuttiltak. Barnevernstjenesten må da vurdere om det er grunnlag for et akuttvedtak etter § 4-2, som er et tvangsvedtak med strengere vilkår.

Yngre barn og retten til å bli hørt

Et barn under 15 år er som regel ikke part og kan ikke stoppe et frivillig tiltak med et nei. Barnet har likevel rett til å medvirke etter § 1-4. Det skal få informasjon, bli hørt og få meningen sin vektlagt etter alder og modenhet.

Bufdir skriver at barnevernstjenesten må vurdere om det er hensiktsmessig å sette i gang tiltak som barnet klart motsetter seg. En støttekontakt som en tolvåring nekter å møte, hjelper lite. I praksis betyr barnets mening mye også før 15 år.

Slik bruker ungdommen retten til å si nei

Det er lurt å si fra tydelig og helst skriftlig, for eksempel i en e-post til saksbehandleren. Ungdommen kan også fortelle hva han eller hun heller vil ha hjelp til. Et nei til ett tiltak er ikke et nei til all hjelp.

Har ungdommen sagt ja, kan samtykket trekkes tilbake senere. Barnevernstjenesten skal også sørge for at samtykket er reelt. Den skal forklare hva tiltaket går ut på og hva som kan skje hvis ungdommen takker nei.

Er ungdommen uenig i et vedtak, kan han eller hun klage selv. Klagen går til statsforvalteren, og fristen er tre uker etter at vedtaket kom frem. Les mer om hva en 15-åring kan bestemme selv.

Kort oppsummert

• En 15-åring som forstår saken, er part og kan takke nei til frivillige hjelpetiltak som gjelder ham eller henne direkte.
• Tiltak som bare retter seg mot foreldrene, kan settes i gang uten ungdommens samtykke.
• Akutte hjelpetiltak etter § 4-1 kan ikke opprettholdes hvis et barn over 15 år motsetter seg dem.
• Nemnda kan i noen saker pålegge tiltak uten samtykke, så et nei stopper ikke alltid barnevernet.
• Når en 15-åring vil takke nei til hjelpetiltak, bør ungdommen si fra tydelig og gjerne foreslå hjelp som passer bedre.