§ 6-20. Depotmottaker i tilførings- og mottakerfond

Paragrafen gjelder depotmottakernes rolle når et tilføringsfond investerer det meste av kapitalen sin i et mottakerfond. Har de to fondene ulike depotmottakere, må depotmottakerne inngå en avtale om å utveksle informasjon, slik at begge kan ivareta sine forpliktelser overfor fondene de passer på. Denne avtalen trer i kraft når tilføringsfondet begynner å investere i mottakerfondet. Mottakerfondets depotmottaker har i tillegg en selvstendig plikt til å gi beskjed til mottakerfondets hjemlandsmyndighet, forvaltningsselskapet og tilføringsfondets depotmottaker dersom det oppstår forhold i mottakerfondet som kan slå negativt ut for tilføringsfondet.

I praksis fungerer dette som et tidlig varslingssystem: oppdager mottakerfondets depotmottaker for eksempel svikt i kontrollrutinene eller andre problemer hos mottakerfondet, skal dette meldes videre slik at tilføringsfondets depotmottaker og forvaltningsselskap kan vurdere konsekvensene for sine egne andelseiere. At overholdelse av disse pliktene ikke regnes som brudd på taushetsplikten, gjør at depotmottakerne kan dele relevant informasjon med hverandre og med tilsynsmyndigheten uten å risikere ansvar for det, noe som er en forutsetning for at varslingsordningen skal fungere i praksis.

Bestemmelsen er en parallell til § 6-19, som stiller tilsvarende krav til samarbeid mellom fondenes revisorer. Den henger også sammen med § 6-16 om tilføringsfondets plikt til å overvåke mottakerfondet, § 6-18 om mottakerfondets informasjonsplikt overfor tilføringsfondet, og § 6-15, som definerer hva som regnes som et mottakerfond. Departementets forskriftshjemmel i fjerde ledd kan brukes til å presisere nærmere hvilke forhold depotmottakeren i mottakerfondet plikter å varsle om.