§ 56. Virkningen av intervensjonsaksept (§ 56)
- Intervensjonsaksept kan skje i alle tilfeller der regress kunne søkes før forfall, med unntak av forbud mot fremvisning.
- Er det angitt en nødsadressat, må innehaveren vise vekselen der og få avslag protestert før regress kan søkes.
- Ellers kan innehaveren selv velge å avvise en intervensjonsgodkjennelse.
- Godtar han den, mister han regressretten før forfall mot den intervensjonen gjaldt for.
§ 56
Paragrafen forklarer når en tredjemann kan gripe inn og godkjenne betalingen av en veksel (intervensjonsaksept), og hva dette gjør med innehaverens rett til å kreve pengene før forfall. Slik godkjennelse kan skje i alle tilfeller der innehaveren ellers kunne søkt regress før forfallstidspunktet, med unntak av tilfeller der det er forbudt å vise vekselen frem for godkjennelse i det hele tatt.
Er det angitt en nødsadressat på betalingsstedet, kan innehaveren ikke bruke regressretten før forfall mot den som har utpekt adressaten, eller mot dem som kommer etter i kjeden, uten først å ha vist vekselen for nødsadressaten. Nekter nødsadressaten å godkjenne, må dette dokumenteres gjennom en formell protest. I andre tilfeller står innehaveren friere: han kan velge å avvise en intervensjonsgodkjennelse. Tar han derimot imot den, mister han samtidig retten til å kreve regress før forfall mot den intervensjonen gjaldt for, og mot de som følger etter i rekken.
Bestemmelsen er en direkte oppfølging av ordningen med nødsadressat og henger sammen med fristreglene for å bevare regressretten. Den utfylles av reglene om hvordan intervensjonsgodkjennelsen skal skrives ned og for hvis regning den gjelder, hvem intervenienten blir ansvarlig overfor, muligheten for intervensjonsbetaling som alternativ, og plikten til å vise vekselen frem for en intervenient som bor på betalingsstedet.