§ 53. Følgene av fristoversittelse (§ 53)
- Overholdes ikke fristene for fremvisning og protest, taper innehaveren regressretten mot endossenter og utsteder.
- Unntaket er akseptanten, som innehaveren fortsatt kan kreve betaling av.
- Setter utstederen en fremvisningsfrist som ikke holdes, tapes regressretten for både betaling og godkjennelse.
- En frist satt av en endossent kan bare brukes av denne endossenten selv.
§ 53
- for forevisning av en veksel som lyder på betaling ved sikt eller en viss tid efter sikt,
- for optagelse av protest for manglende aksept eller for manglende betaling,
- for forevisning til betaling, når der er truffet bestemmelse om regress uten omkostninger,
taper vekselinnehaveren sin rett mot endossentene, trassenten og de andre vekselskyldnere med undtagelse av akseptanten.
Paragrafen beskriver hva som skjer når innehaveren ikke følger fristene for å vise frem vekselen eller for å ta protest. Gjelder det en veksel som skal betales ved fremvisning eller en tid etter dette, og fristen for fremvisning, for å få protest for manglende godkjennelse eller betaling, eller - der det er avtalt uten kostnad - fristen for fremvisning til betaling, går ut uten at dette er gjort, taper innehaveren retten til å kreve pengene av endossentene, utstederen og de andre ansvarlige. Det eneste unntaket er den som har godkjent å betale (akseptanten): mot ham beholder innehaveren fortsatt kravet sitt.
Har utstederen selv satt en frist for når vekselen skal vises til godkjennelse, og denne fristen ikke holdes, taper innehaveren regressretten både for manglende betaling og for manglende godkjennelse - ikke bare for det siste. Unntaket er hvis det klart fremgår at utstederen bare ønsket å fri seg fra ansvaret for selve godkjennelsen, og ikke fra ansvaret ellers. Er det derimot en enkelt endossent som har satt en fremvisningsfrist i sin egen påskrift, er det bare denne endossenten selv som kan bruke fristen mot innehaveren.
Bestemmelsen er en sanksjon som knytter seg til hele fristsystemet i loven: retten til å kreve tilbake det man har betalt ved innløsning, retten til å få vekselen utlevert, reglene om delvis aksept og motveksel. Den må også leses sammen med regelen om at fristene forlenges ved hindringer som force majeure, muligheten for Kongen til å gi unntak i påtrengende tilfelle, ordningen med nødsadressat og intervensjonsaksept, der en tredjemann trer inn og godkjenner betaling på skyldnerens vegne.