§ 47. Solidaransvar for vekselgjeld (§ 47)

Paragrafen fastsetter at alle som har skrevet under vekselen - som utsteder, som en som har akseptert å betale, som en som har overdratt den videre (endossent), eller som garantist (avalist) - svarer i fellesskap og hver for seg overfor innehaveren. Det betyr at innehaveren kan velge fritt hvem av dem han går til for å få oppgjør, og ikke må følge den rekkefølgen de har underskrevet i. Samme rett har enhver som selv har løst inn vekselen og dermed overtatt kravet mot de øvrige.

I praksis gir dette innehaveren stor fleksibilitet: han kan rette kravet mot den som er lettest å nå, eller den med best økonomi, uten å måtte saksøke i en fastsatt orden. Har innehaveren allerede anlagt sak mot en av de ansvarlige, stenger dette ikke for å reise nye krav mot andre, selv om de kommer etter den først saksøkte i underskriftsrekken.

Bestemmelsen bygger på at regress kan søkes når betaling uteblir ved forfall, og at mangel på godkjennelse eller betaling må dokumenteres gjennom en formell erklæring, protest, og varsles videre etter reglene om melding. Den som har fått innvilget et unntak fra protestplikt gjennom en påskrift om «uten omkostninger», er likevel fortsatt en av dem det kan søkes regress hos etter denne paragrafen. Hva innehaveren og den som har innløst vekselen kan kreve i kroner og renter, følger av de påfølgende bestemmelsene, mens retten til å få vekselen tilbake mot betaling og til å søke dekning etter delvis aksept, står i de nærmeste paragrafene.