§ 40. Forkorting av tap av førerrett på grunn av senere forhold

Paragrafen er en sikkerhetsventil etter at tap av førerrett er avgjort. Politimesteren eller den han gir myndighet kan korte ned en periode der en person er fratatt førerretten sin, når særlige grunner taler for det. Perioden må ha kommet fra en dom, et forelegg eller en beslutning om overføring til konfliktrådet (et alternativ til vanlig straffesak). Er grunnene meget tungtveiende, kan perioden kortes ned selv om minstetiden fra lov eller forskrift ikke er ute.

Andre ledd utvider mulighetene. Kjøreforbud etter § 35 første ledd og sperrefrist etter annet ledd i § 24a kan også kortes ned. Sperrefrist er tiden en person uten førerett må vente før han kan få førerett.

Perioden som kan kortes ned, er gjerne fastsatt etter § 33. Etter § 33 nr. 1 kan det fastsettes at førerretten faller bort for en tidsperiode eller varig, når trafikksikkerheten eller allmenne hensyn krever det. Noen tilfeller gir varig tap, for eksempel straff for å ha latt være å hjelpe en skadet etter et uhell man selv har voldt eller medvirket til. Kongen gir forskrift om hvor lenge tapet varer. Selve avgjørelsen kan også gå under minstetiden når det ellers ville vært urimelig hardt og det er særdeles formildende omstendigheter. § 40 kommer inn senere, når forholdene har endret seg etter avgjørelsen.

Sperrefristen i § 24a bestemmer når en person kan få førerett etter ulovlig kjøring. Den som har kjørt uten førerett, kan første gang få førerett seks måneder etter kjøringen, eller ett år hvis det ble voldt større skade. Får en person uten førerett straff for noe som ville gitt tap av førerrett for en minstetid, settes sperrefristen i dommen, forelegget eller beslutningen. Den kan ikke bli kortere enn tapsperioden ville ha vært etter § 33. Det er denne fristen § 40 gjør det mulig å korte ned.

Kjøreforbudet i § 35 første ledd gjelder kjøretøy uten førerkortkrav og kan fastsettes i dom eller forelegg. Det gjør at § 40 dekker både tap av førerrett og forbud mot å kjøre slike kjøretøy. Paragrafen før, § 39, sier at klage over tilbakekall etter § 34 ikke har noen frist.